Sykepleier Eva Hoel er en av flere hovedpersoner i den nye serien, som lar seerne få innblikk i livet til pasientene og de ansatte.
Hun har sett det ferdige resultatet og kjenner seg godt igjen. Det tror hun blant annet skyldes den gode relasjonen hun fikk til menneskene bak kameraet.
– Det ble naturlig å ha dem med som femte hjul på vogna. Serien er varm og naturlig. Den viser virkeligheten vår, på godt og vondt.
Søte klipp og sterke scener
– Det er mange søte klipp, forteller hun.
Men det er også scener hun tror vil røre seerne til tårer. For eksempel når en av beboerne tar farvel med en medpasient som har gått bort.
– Det er en scene som kanskje vil skape reaksjoner. Men for oss som jobber i helsesektoren er det en naturlig del av jobben, og livet.
Utgangspunktet med serien var å vise omsorgsarbeidernes arbeidsdag i den hensikt å rekruttere flere til yrket. I serien sier Eva at hun kanskje kunne tatt en utdanning som ville gitt henne dobbelt så mye lønn, men neppe en så givende hverdag som det hun føler at hun har. Serien viser, ifølge NRK, hvilke gleder og sorger, seire og nederlag, som preger arbeidsdagen til dem som jobber i helsevesenet.
– Når jeg ser den, føler jeg at den viser akkurat hvordan det er og hvor fin denne jobben kan være, sier hun.
Nær, men ikke for nær
Seerne kommer nær både beboerne og de ansatte som tilhører den mangfoldige enheten for pleie, omsorg og rehabilitering på Gjestad. Blant andre får de møte Tom Andre Henriksen, som har Downs syndrom og er en av dem som bor i boligene for psykisk utviklingshemmete.
– Han kommer til å sjarmere seerne i senk, tror Eva Hoel.
De 13 episodene har vært gjennom en lang godkjenningsprosess, hvor de pårørende har være med.
– Dette er beboernes hjem. Det har vært viktig ikke å trampe over terskelen til det som er privat, forteller hun.