Kamerater med ny fabelbok

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

– Det blir noe psykotisk over det. Du glemmer hva som er virkelighet og hva som er fantasi, sier Øistein Monsen fra Auli og Fartein Døvle Jonassen. Nå er kameratene klare med barnebok nummer to.

DEL

«Langt ute i havet, akkurat der det ene kartet slutter og det andre begynner, ligger øya Allefall, stor og rund som en kjempediger smultring, med en innsjø i midten, og fjell og skoger omkring».

De første linjene av boka «Kampen om speilet» røper sjangeren. Dette er fantasy. Forfatterne Øistein Monsen fra Auli i Nes og Fartein Døvle Jonassen forteller at skillene mellom fantasi og virkelighet ble litt utvisket under arbeidet.

– Vi måtte liksom gjøre research i en annen verden, og det var vanskelig å komme ut av den, forteller Døvle Jonassen.

– Øistein, du hadde jo nylig et opphold på et rehabiliteringssenter?

– Ja, for barnebokforfattere. Og der satt de alle sammen: Ingvar Ambjørnsen, Klaus Hagerup¿

Kjent illustratør

Sagnet forteller at for lenge siden fantes det en magisk dør på øya Allefall. Døren er til landet bakenfor, der vesener fra gamle tider kunne søke tilflukt. De var blitt drevet på vandring da menneskene bredte seg over jorden.

Den forrige boka fra 2000 var en slags introduksjon.«I Kampen om speilet» følger vi alven Arin og menneskejenta Mia videre i kampen mot det onde. Denne gangen er det en trollmann som skaper trøbbel.

Tegningene av hovedpersonene og alle de andre merkelige skapningene som flippene og myssedyrene, og karakterene Ikkegris og Gammel Rev, er det Thore Hansen som har laget. Hansen er kjent fra Tor Åge Bringsværds barnebøker.

– Å få Thor med på laget var en ekstra bonus for oss. Det var en stor anerkjennelse at han kicket på prosjektet vårt, sier Monsen og Jonassen

Arbeidsdeling

I forbindelsen med arbeidet til den første historien om Allefall, søkte forfatterne til en tropisk øy i Atlanterhavet for å få inspirasjon. Det ble litt for mye inspirasjon, med hvesende kobraslanger og blodsugende mygg. Denne gangen ble de hjemme.

– Vi har gjort som Harry Potter-forfatteren JK Rowling, sittet på kafé og notert ideene på servietter, sier Døvle Jonassen.

– Og da serviettene tok slutt, noterte vi på hverandres kropper. Det ble vel intimt etter hvert, fortsetter Monsen.

– Nei, men seriøst. Når vi legger hodene våre sammen, dukker det opp originale ting som blir til de mursteinene vi bygger universet vårt med. Men det er mye jobb å få ideene til å spille. Det er et nettverk av hendelser og merkelige ting som hører sammen på de forunderligste måter. Heldigvis er det Fartein som har skrevet mest, ler Monsen.

– Jeg er hjernen, han er verktøyet.

– Men Øistein er ganske god til å stryke det han ikke liker, legger kameraten til.

– Glimrende fortellere

Redaktør Anne Horn, i Omnipax Forlag er klar på hvorfor de har valgt å gi ut «Kampen om speilet».

– Fordi Fartein og Øistein er glimrende fortellere. Dette er en drabelig god historie som jeg hørte begynnelsen på for noen år siden. Samtidig som dette er et originalt univers, er den en autentisitet og inderlighet i det, sier Horn. Hun mener kravene til sammenheng i en fantasy-roman er sterke enn i en realistisk roman.

– Det blir lett at en pøser på med figurer uten at historien holder. Da faller leserne raskt av.

Artikkeltags