Terningkast 5: Imponerende

Artikkelen er over 11 år gammel

MUSIKAL "Les Misérables" av Claude- Michel Schönberg og Alain Boublil. Norsk tekst av Bjørn Endreson. Lillestrøm kulturproduksjon as og Akershus Teater Regi av Bjørn Birch. Premiere i Lillestrøm kultursenter lørdag kveld Schönberg og Boublils musikal "Les Misérables" har gått sin seiersgang verden rundt siden urpremieren i Paris i 1980.

DEL

Den fengslende historien om Jean Valjean, hans erkefiende politiprefekten Javert og hans kvinner har skapt denne forestillingen til musikkverdens største musikaler ved siden av "My Fair Lady" og "Sound of Music".

I går kom "Les Misérables til Lillestrøm", med en premiere som imponerte på mer enn en måte.

Regissør Bjørn Birch velger å legge seg tett opp til operaformen. Mye er selvsagt gitt i manus og partitur. Og "Les Misérables" betegnes da også som en moderne opera. Stemmevalget hos solistene preger forestillingen i sterk grad. For de er usedvanlig gode. Alle sammen.

Hovedrollen synges og spilles av Stephen Brandt-Hansen, som synger med en gudegave av en stemme. Stephen har et vidunderlig register i sin stemme og bruker den fullt ut.

De andre solistene som trer fram er også av ypperste klasse. Liv-Unni Larsson Undall som Fantime, med sin klare og Piaf-vibrerende stemme, Reidun Sæther med sin fine sopranstemme som Cosette, Sigird Sele som Enjorlas og Erik-André Hvidsten som Javert.

Jeg er spesielt svak for de vakre stemmene til Øyunn Bjørge i rollen som Eponine og Jørgen Olsson som Marius.

For det er nettopp stemmeprakten til solistene som preger denne oppsetningen. De mer humoristiske og teatralske tolkningene og stemmebruken til Ellen Nikolaysen og Morten Røhrt som herr og fru Thénardier er nok klarere i sine karakterer.

I likhet med opera kan det være vanskelig, rent stemmemessig, å skille karakterene når bel canto står i høysetet og de mer teatralske rollene kommer i bakgrunnen. Et eksempel på dette er scenen "Kan de høyre folket syng", som får en noe stiv inngang med en litt for vakker stemme, lang ifra det mer folkelige preget som denne scenen fortsetter med.

Men her klinger det vakre toner fra begynnelse til slutt. Så Bjørn Birchs valg står det all respekt av.

For så vel produksjonsselskapet, Akershus Teater og ikke minst Lillestrøm kultursenter er dette en stor hjemmeseier. Det er en formidabel produksjon de har tatt i hus, og de mestrer dette.

Scenografien er flott, lagt på det nivået denne scenen makter. Med en større scene og endatil en dreiescene ville nok scenebildene fått enda mer dybde og gitt større rom, for bevegelse. Løsningene i denne oppsetningen er likevel flotte og effektfulle. God hjulpet av en profesjonell lyssetting.

Den siste prikken på terningen sørger amatørene i massescenene for og de tre barnerollene. De gjør en herlig jobb som både sangere og skuespillere og sørger for at dette blir en minneverdig forestilling.

Jan Rudolf Pettersen

DISKUTÉR:Hva synes du om Les Misérables-forestillingen?

Artikkeltags