Hybridsjanger med høy kvalitet

DUGNADSFEST: Gjerdrum musikklag, Gjerdrum amatørteater, Gjerdrum Bygdekor, Mandskoret Gjerikara og solister bidro til en festforestilling rundt 70-tallets lyd- og motebilde. Inn i det hele var det bakt en klassisk kriminalhistorie. Foto: Tom Gustavsen

DUGNADSFEST: Gjerdrum musikklag, Gjerdrum amatørteater, Gjerdrum Bygdekor, Mandskoret Gjerikara og solister bidro til en festforestilling rundt 70-tallets lyd- og motebilde. Inn i det hele var det bakt en klassisk kriminalhistorie. Foto: Tom Gustavsen Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

«Dødelig bra kriminalkonsert Vol. II» Med Gjerdrum musikklag, Gjerdrum amatørteater, Gjerdrum bygdekor, Gjerikara m. fl. Premiere i Gjerdrum kulturhus, lørdag kveld. Fullt hus.

DEL

Selve konseptet er til å smile langt inn i magen av. Gjerdrum er dugnadsbygda, men også kvalitetsbygda. Når alle samles på tvers av sjanger og generasjon, blir resultatet innmari solid i mange ledd.

Her er det Gjerdrum Musikklag, amatørteater, bygdekor, mandskoret Gjerikara med flere som har trommet sammen sine krefter til en kriminalkonsert med preg av Radioteateret, Brødrene Dahl og 70-tallets musikalske univers. Et mord har skjedd på nattklubben Studio 54. Politietterforsker Jack Mason (Håkon Smeby) må oppklare saken gjennom avhør av fire mistenkte, underlige personligheter. Underveis spilles 13 forrykende låter.

Godteri for øyet

Visuelt er forestillingen et fyrverkeri. Med både hippienes flagrende gevanter og høyt hår, og diskodronningenes (og kongenes!) trange, glitrende antrekk, får vi virkelig en reise tilbake i tid til flere estetiske sider av 70-tallet. Orkesteret skifter til og med antrekk i pausen. Skuespillerne skifter langt oftere.

Scenen er et kapittel for seg. Den største riggen som noen gang er blitt gjort i Gjerdrum kulturhus fører til at det til stadighet foregår ting på flere plan samtidig. Orkesteret er i sentrum, med scene mellom og rundt de ulike instrumentgruppene. Dirigent Svein Greni mestrer, til tross for stor fysisk spredning på musikerne, å holde dem samlet i et tett og stort sett presist lydbilde.

Dessert for øret

Når koret kommer inn som hippier i "Aquarius", blir det klart at de ikke sparer på noe i innlevelsen. De er gode skuespillere, og fungerer underveis også som statister når skuespillerne beveger seg fra et sted til et annet. Klanglig sett imponerer også koret, som er satt sammen av Gjerdrum Bygdekor og Gjerikara, samt noen ekstra sangere. Herrenummeret "I'm sexy and I know it" er en fin oppvisning i a cappella sang.

Orkesteret stiller også med flotte solister underveis.

Solistene må likevel trekkes fram. De leverer i høy klasse. Spesielt Kristian Bergh og Kari Eskild Havenstrøm imponerer med store stemmer og intens tilstedeværelse. Deres framførelse av "Hallelujah I love her so" er av utrolig høy kvalitet, dette ryker det av. Med Gjerdrum Musikklag som tonefølge blir låta helproff og vel så det.

Dramaturgisk utfordring

Utfordringen til denne type forestilling er dynamikken i dramaturgien. Enten er dette en musikalsk utbygging av en kriminalhistorie, eller så er det en konsert der en teaterløsning er en dominerende ramme rundt. Det er en uvant form, som hverken kan vurderes innenfor rammene av en konsert eller en musikal.

Selve historien blir knapp i sin dybde, ettersom musikken tar så mye plass. Vi rekker ikke helt å få grep om karakterene, men de underholder oss med vittige vitser. De musikalske innslagene - særlig fellesnumrene - er overskuddspregede og strålende enkeltstående innslag. Men det henger ikke helt sammen, og jeg tror tempo i overgangene mellom teater og musikk er noe av årsaken. Da også lange transportetapper for skuespillerne.

Replikker avleveres velartikulert og med god innlevelse, men dynamikken i spillet lider også litt under at tempoet ikke faller helt naturlig. Dette spiller seg antakeligvis inn i løpet av helgas fire forestillinger.

I sum er kriminalkonserten en rekke flotte, herlige elementer med profesjonelt drag over seg. Gjerdrum har alt de trenger i ei bygd.

Kaja Schau Knatten

Artikkeltags