Horribel og vakker musikal

DRAMATISK: Den siste timen er kommet for hovedpersonene Seymour, spilt av Kristoffer Hansen og Audrey, spilt av Maria Austgulen, under Skedsmo amatørteaters premiere på "Little Shop of Horrors" i Lillestrøm kultursenter torsdag kveld.
BEGGE FOTO: LISBETH ANDERSEN

DRAMATISK: Den siste timen er kommet for hovedpersonene Seymour, spilt av Kristoffer Hansen og Audrey, spilt av Maria Austgulen, under Skedsmo amatørteaters premiere på "Little Shop of Horrors" i Lillestrøm kultursenter torsdag kveld. BEGGE FOTO: LISBETH ANDERSEN

Artikkelen er over 9 år gammel

En kjøttetende plante, skumle typer, fnisende jenter, god sang, godt skuespill og et gnistrende tempo er oppskriften på en fartsfylt og velspilt musikal fra Skedsmo amatørteater.

DEL

MUSIKAL

"Little Shop of Horrors"

Skedsmo Amatørteater

Premiere i Lillestrøm kultursenter

torsdag kveld

De glade skuespilleramatørene i Skedsmo amatørteater har denne gangen gitt seg i kast med det som kunne blitt en syltynn historie på scenen. Men dramatikerne, tekstforfatterne og komponisten har utført sitt håndverk til det ytterste for å få denne kultforestillingen skikkelig på beina.

Skedsmo amatørteater, med sin ungdomsgruppe, gjør ingen skam på denne populære musikalen. Med all sin styrke på scenen klarer de å skape en homogen forestilling.

De spiller med høyt tempo og ofrer seg alle sammen for å få fram et svært underholdende resultat.

Gode skuespillere

Det er en håndfull roller som bærer denne musikalen.

Blomsterbutikkeier Mr. Mushnik, spilt av Mats Moe, hjelpegutten Seymour spilt av Kristoffer Hansen, ekspeditrisen Audrey spilt av Maria Austgulen, tannlege Orin spilt av Christoffer Paulsen og de tre syngende jentene, Chiffon, Crystal og Ronette, spilt av henholdsvis Andrea Rønsen, Henriette Sundhagen og Christine Carson.

Ungdommene er troverdige i sine karakterroller og de synger godt.

Kristoffer Hansen har tempo i kroppen og gull i strupen. Også Maria Austgulen er strålende i sin rolle som Audrey. Stemmen er ikke like sikker i de mer rockepregede partiene. Derimot smelter hun hjerter med sin ballade om framtida og sin uskyldige og kjærlige rolletolkning.

Mats Moe og Christoffer Paulsen har smalere roller som det ikke er like lett å spille ut på. Selv om de blir litt stiliserte, bidrar de likevel til det fargerike bildet av persongalleriet.

Mye musikk

De tre jentene synger ofte trestemt; det er både imponerende og stemningsskapende. Ikke alle akkorder utføres med like stor renhet. Dog er de sterke stilskapere med sin sjarm, i denne musikalen som er trofast mot sitt musikalske 60-tallspreg.

De tre navnene har opphavsmennene funnet i 60-tallets do-whopgrupper, The Crystals, The Ronetts og The Chiffons. Den arven tar jentene godt vare på.

De fleste andre av dem som myldrer rundt på scenen er statister, dansere og korister. Det er en effektiv bruk av et teaterensemble. For ingen av dem er overflødige ett eneste sekund.

Igjen sliter skuespillerne med klar diksjon i sine replikker. Dette gjelder selvsagt den praten som er fartsfylt og full av aggresjon og sinne. Sterke stemmer med lavt tempo blir enda mer markert enn det som går så fort for seg at de i salen ikke får med seg innholdet.

Flott scenografi

Regissør, koreograf, kostymedesigner og scenograf Herman Jørgenrud skal ha stor ros for sitt arbeid. Det scenografiske er rett og slett flott. Enkle settstykker skaper alle de scenene som er nødvendige. Med få håndgrep flyttes scenen fra gatenivå til innsiden av butikken.

Også kostymer og koreografi er tidsriktige og virkningsfulle.

Musikken besørges av Ole-Christian Rydland, Peder Varkøy, Stephan Slaaen og Magnus Rydland. De gjør det enkelt for de mange sangerne å utføre sine oppgaver foran rampelyset.

Jan Rudolf Pettersen

Artikkeltags