Helt konge!

Artikkelen er over 12 år gammel

MUSIKAL "Kvitebjørn Kong Valemon" av Herman Bernhoft og Åsmund Aasen Devold

DEL

Skedsmo Amatørteater

Urpremiere i Teatersalen i Skedsmo kultursenter

fredag kveld

Denne gangen har Herman Bernhoft og Åsmund Aasen Devold truffet spikeren på hodet. Så det synger. Et passende uttrykk i grunnen, siden de har skapt en fullstendig musikal, helt etter boka. "Kvitebjørn Kong Valemon" bæres oppe av en knallgod dramatisering og gjennomgående musikk og sanger. Nettopp slik en musikal skal være, altså noe langt mer musikalsk enn musikkteater eller andre dramatiske hybrider.

Med utgangspunkt i det kjente eventyret bygger Bernhoft opp en fargerik historie, tablåer og ablegøyer til en komplett forestilling. Han setter historien inn i et riktig tidsperspektiv, middelalderen der mange av de norske folkeeventyrene ble skapt, og utvikler stykket i en ren eventyrform. Uten nevneverdige dramatiske feiltrinn. Det er et mesterlig håndverk. Og i et Ibsenår er det tilgivelig at han i en av scenene sjeler til Peer Gynt i Dovregubbens hall, og til og med låner noen av de morsomme replikkene her.

Musikken er selvsagt viktig i dette stykket. Og Åsmund Aasen Devold tar høyde for et virkelig musikalnivå. Mange flotte melodier, noen vanskelige og absolutt tendenser til stor variasjon. Noen melodier går kanskje litt ofte igjen. Det virker noe hemmende for den dramatiske utviklingen i stykket. Hadde noen scener utover i stykket fått nye melodier ville dette ha løftet musikalen bedre framover. For mange gjentakelser kan virke negativt i forhold til handlingsforløpet. Men du verden for noen nydelige melodier.

Og orkestret, ledet av komponisten, kledde melodiene perfekt. Mest perfekt var fiolinspillet til unge Pernille Borud.

Scenografi og lyssetting fungerte virkelig flott. Selv med åpne sceneskift klarte stykket å holde tråden og spenningen.

Men uansett manus og musikk så skal alt dette stoffet utføres av unge skuespillere og sangere. Her stiller Skedsmo Amatørteater med store ressurser. Teatret har i en årrekke markert seg som ett av de beste og mest ambisiøse på Romerike. De henter inn dyktige skuespillere fra mange områder på Nedre Romerike. Også denne gangen, Resultatet er meget vellykket.

Først og fremst står Johanne Bjørnebye som Prinsesse Vilja. Hun synger og spiller teater gjennom hele musikalen. En imponerende innsats. Og jenta har et skuespillertalent utover det vanlige. Også sangstemmen klarer det aller meste. Hun er ekte og troverdig i sin rolletolkning. Og mister aldri en eneste scene.

Også kong Valemon spilt av Jørgen Bergersen og jeger Hogne, spilt av Lars Christian Wahlberg, er dyktige, som også Katarina K. Engelsen og Sunniva L. Bjørnstad som prinsessens søstre, Lindis og Øydis. Gjøglerne og fortellerne spilt av Eivind Elias Johansen og Kaja Schau Knatten gjør en flott rolle. Og Mari Hauge Einbu som Bergtoras adoptivdatter. En liten rolle, men stor nok for å få fram Maris sprelske talent.

Jeg gleder meg til vi får en teatersal på Romerike der mikrofoner ikke må brukes. Teater for mikrofoner blir aldri godt teater. Nå spilte ungdommene i Skedsmo Amatørteater for salen, det er klart. Men klangen i lydanlegget var ikke god. Og langt fra rettferdig i forhold til ungdommens sangprestasjoner. Virkelig ille og stygt skrallende ble det når det ble ropt og skreket på scenen.

Men det er teknikk. Kjøtt og blod på scenen, et stort hjerte og en klar hjerne hos musikalskaperne, er ingrediensene i oppskriften som har gitt et lite mesterstykke av en musikal.

Jan Rudolf Pettersen

Artikkeltags