Hele livet mitt i revy

50 ÅR SIDEN: Den 26. oktober 1963 holdt The Beatles to konserter i Kungliga Tennishallen i Stockholm. Dagen før hadde de spilt i Karlstad. Nærmere Norge kom de aldri. foto: AP Photo/File

50 ÅR SIDEN: Den 26. oktober 1963 holdt The Beatles to konserter i Kungliga Tennishallen i Stockholm. Dagen før hadde de spilt i Karlstad. Nærmere Norge kom de aldri. foto: AP Photo/File

Er det virkelig gått 50 år? Ja, sannelig. Nesten et helt liv. Og enda føler jeg som det var i går det skjedde.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

KJEMPETILBUD: Nå får du tilgang til RB+ for kun 1 krone i en hel måned!

Jeg hadde hørt dem hele sommeren. I den lille leiligheten i firemannsboligen i Sandefjord hadde vi fått radio med fm-bølge. Og nærheten til senderen utenfor Strömstad sendte liflige toner fra svensk P3 ut i stua.

Foreldrene mine likte best Kalle Fürst sine frokostsendinger og trafikkposten på lørdager. Men de skrudde ikke lyden ned når «Tio i topp» ble sendt tidlig lørdag ettermiddag.

Aldri hørt slikt før

Og det var jeg hørte dem første gang. «She Loves You, Yeah, Yeah, Yeah». Det var i august 1963. Jeg husker også en gruppe som sang «It’s All Over Now». Men det var yeah-yeah gruppa vi interesserte oss mest for.

Tv hadde vi også skaffet oss. Også her med svensk tv-kanal. Like før jul fulgte vi programmet «Drop in». Og der var de! Engelskmennene med langt svart hår og sang og spilte som vi aldri hadde hørt før.

Navnet deres oppfattet vi ikke. Ikke før vi, den tyske flyktningebroren min og jeg, var på vei til Berlin for å besøke hans biologiske mor julen 1963. Da fant vi en LP på veggen i Musikkhuset i Oslo.

– Jan, her er de gutta med det lange svarte håret, ropte han.

Der var de. Og de het «With the Beatles», trodde vi. De voksne som var med oss mente de het bare The Beatles, men var ikke helt sikre.

Beatles forandret livet

I Berlin den romjulen løp vi rundt i alle store platebutikker og spurte etter plater med The Beatles. Uten hell. The Beatles hadde ingen hørt om der!

Men jeg var hektet, solgt, ja, forandret for livet.

Og for et liv. Jeg var først i platebutikken da de nyeste platene kom. Jeg lå hele natten med en Kurer-radio i senga for å høre Radio Luxembourg presentere alle de nye sangene fra det som kalles «Double White Album» i 1968.

Jeg skiftet ut gitarstrengene på mormors Frelsesarmé-gitar og satte på fire basstrenger for å spille basstemmen i «You Won’t See Me».

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Bare 43 år siden

Et helt liv har jeg lyttet, lest, spilt, samlet på alt jeg har kommet over av lyd og ord fra de fire Liverpool-guttene.

De som satte verden i kok, de som flyttet på menneskeheten og satt dype og varige spor i menneskenes historie.

Nå dukker musikken opp igjen med en ny idé om å framføre alle sangene fra hvert år i sju år framover. Som et femtiårsminne.

Jeg fikk den første katalogen over coverversjoner fra Northern Songs allerede i 1965. Siden er det blitt hundretusener. Nå blir det spennende å høre hva de norske artistene kommer opp med. Det er jo ikke lenge siden The Beatles ga ut den siste plata? Var ikke det i 1970, da?

Jan Rudolf Pettersen

Artikkeltags