Gå til sidens hovedinnhold

Heksene er løse

Artikkelen er over 17 år gammel

TEATER «Heksene» av Roald Dahl Ungdomsgruppa i Nes revy- og amatørteater Generalprøve onsdag 16. mars Spilles også lørdag og søndag

Roald Dahls småskumle historie og skuespill «Heksene» har atter engang falt i hendene på ungdomsgruppa i Nes revy- og amatørteater. Sist utspant dramatikken seg på scenen i det tradisjonsrike samfunnshuset. Nå er det den store scenen i kulturhuset som rommer den samme forestillingen.

Ja, helt den samme blir det ikke. Instruktør Anders Halvorsen har valgt å sette opp stykket med en minimalistisk dramatisk ramme. Den store scenen i Nes kulturhus krever enorme ressurser av kulisser og rekvisita for å gjenskape en tett atmosfære. Anders Halvorsen har sett bort fra dette og heller valgt små størrelser og symbolske effekter. Det fungerer godt enkelte ganger. Som i åpningsscenen der bilen er tre stoler, lydeffekter og delvis pantomime. Og andre scener der han bruker flere nivåer samtidig. Musene som balanserer på guttens arm, utspilles i full størrelse på den bakre scenen. Det er en flott effektbruk.

Men mange scener blir dessverre tomme og stillestående uten den nødvendige framdriften og spenningen. Hele ramma er for stor for den ellers så dyktige ungdomsgruppa. Det skal enda mer enn kunnskap om spill på en tradisjonell scene før man fullt ut mestrer en nærmest enorm «blackbox». Først når det kommer mange personer i scenebildet, fyller skuespillerne den rammen som gir stemning og framfor alt rytme i spillet. De unge skuespillerne, med Stian Delbekk som gutten og Anne-Marthe Rudolfsen som bestemor i fremste rekke, gjør en imponerende innsats. Med tydelig uttale og store bevegelser gjør de det aller beste ut av den vanskelige sceniske situasjonen. Scenen med heksemøtet har stemning. Mette Storlien er rikelig ondskapsfull i sin rolle som erkeheks. Og i sluttscenen i spisesalen på hotellet klarer alle å lage liv og røre. Da blir det godt teater.

Jan Rudolf Pettersen