Her er susende knyttneveslag og snatrende kuleregn. Forestillingen inneholder flere gode enkeltprestasjoner. Ensemblet sett og hørt under ett mangler likevel litt kuler og krutt.

Noe av det vanskeligste for en teaterinstruktør er å få alle i et ensemble til å dra i samme retning med like stor innlevelse, kraft og intensitet, uavhengig av rollens størrelse. I et amatørteater kan naturlig nok ikke alle være like gode til alt. Noen kan synge, noen er morsomme, andre igjen kan litt om det meste. Instruktørens oppgave er først og fremst å forene alle disse egenskapene og skape et felles hele. Instruktør Vera Holte gjør mye "riktig" etter læreboka. Men akkurat nå er likevel Gjerdrum Amatørteater litt stykkevis og delt. Det har sin naturlige årsak.

I fjor feiret Gjerdrum Amatørteater 10 år med forestillingen " Tornerose", og slik avsluttet RBs Jan Rudolf Pettersen sin anmeldelse:" Det er ikke ofte man opplever en amatørteaterforestilling uten ett eneste svakt punkt. Det gjorde jeg hos Gjerdrum Amatørteater i går kveld. Og det er ikke første gang."

Pettersen berømmet tempo, fandenivoldskhet og instruktør Herman Bernhofts oppfinnsomhet og kreativitet.

Bernhoft har sluttet, det samme har flere i grunnstammen i ensemblet. Alle kan ikke være Bjørn Wirkola, noen må nødvendigvis begynne på nytt. Gjerdrum Amatørteater har et knippe fra gamlelaget som fortsatt griper tak og holder fast i publikum når de er i scenefokus. Den nye generasjonen skuespillere skal likevel få lov å bygge seg opp fartstid før det er riktig å sammenligne dem med tidligere lange hopp.

"Bugsy Malone" tar utgangspunkt i forbudstiden i Chicago på 1920-tallet. Her møter vi rivaliserende gangsterbander, som ikke spør om lov til å plaffe hverandre ned. Her er drømmer og søken etter kjærlighet. I tillegg er det levende musikk, som alltid er et pluss. Orkesterleder Bjørnar Hopland gjør mye ut av seg og sine musikere.

I utgangspunktet legges det opp til et fartsfylt stykke. Gjerdrum Amatørteaters versjon er nok noe mer stille, tempoet nølende, med en noe luftig framdrift. Og tidvis, - tidvis er det gnistrende prestasjoner med høylytte hælspark, latter, sang og hopsasa.

De første 10 årene viste Gjerdrum Amatørteater god stigning i både kvalitet og innhold. De gikk alltid ett skritt videre, bød årviss på stadig nye overraskelser og påfunn. De nyankomne skuespillerne har gode læremestere i dem som nå har vært med noen år. Disse byr på seg selv og trygghet når de står på scenen. Slikt smitter, både over på publikum og på lærevillige amatørskuespillere.

Ola Einbu