Fotografen som ble forfatter

Artikkelen er over 14 år gammel

Mari Lindbäck (31) fra Skedsmokorset har fått ut sin første bok og vært på sin første hagefest hos Aschehoug. Det slo henne helt ut.

DEL

26. august var romandebutanten på sin aller første hagefest i Aschehoug-villaen. Der var høyprofilerte kjendiser fra politikk, komikk og forfatter og forlagsverden.

– Jeg følte ikke at det var en fest, akkurat. Jeg ble helt utslitt av alle inntrykkene, sier Mari Lindbäck, som stilte sammen med de andre debutantene på pressekonferanse om morgenen, og som måtte være med på sirkuset til langt på kveld.

«Balladen om Jenna»

Aschehoug har bare fem romandebutanter i år. Det er altså snakk om det berømmelige nåløyet. Skedsmo-jenta greide det, det kostet henne ett refusert manus og to års arbeid med «Balladen om Jenna».

– Utgivelsen er et klapp på skulderen. Jeg har lært utrolig mye, og blir veldig inspirert, sier Mari Lindbäck. Vi møter henne på en kaffebar på Tøyen, like ved der hun bor med samboer og datter på snart fire år. Den nyslåtte forfatteren er oppvokst på Skedsmokorset, men flyttet hjemmefra som 20-åring for å studere.

«Balladen om Jenna» er en utviklingsroman mellom ungdom og voksen. Hovedpersonen Jennas første kjæreste dør, og boka handler om hvordan dette påvirker henne.

– Dette er ikke selvopplevd, men jeg har erfart at folk i min omkrets har dødd. Hendelsen får en dominoeffekt på Jenna. Den påvirker hennes liv, og måten hun ser seg selv på. Hun har holdt på et ytre som ikke stemmer med det som andre ser. Jeg tror det er en morsom og tett bok å lese, sier Lindbäck. Nå har hun skrapet vekk et lag, og er ferdig med ungjenteproblematikken.

Visuell styrke

Hun tror ikke norsklæreren hennes på Lillestrøm gymnas ville huske henne igjen.

– Jeg var en ganske vanlig tenåring. Litt fjern og lat. Jeg var svartkledd, frikete, og med palestinaskjerfet på plass. Det er jo en rolle man tar på seg, sier Mari Lindbäck.

Hun visste ikke helt hva hun skulle bli, bare at hun ville jobbe med kunst. Litt tilfeldig ble løpet, et år på filmcollege i Danmark, fotokunstskole i Oslo og utdanning i fotografi ved Kunsthøgskolen i Bergen. Et halvt grunnfag i medievitenskap på Blindern tok hun også.

– Du er utdannet som kunstfotograf, men du ender opp som forfatter, hvorfor?

– Jeg begynte å skrive da jeg studerte i Bergen. Jeg har god bruk for foto i skrivingen. Jeg finner et uttrykk og jobber bevisst med det. Den visuelle styrken min tar jeg med meg inn i det jeg skriver, understreker Mari Lindbäck.

– Jeg er sånn at jeg lager en verden rundt folk jeg møter. Jeg er nok litt fjern av og til. Jeg liker godt at jeg kan være et annet sted enn der jeg er, et annet rom. Jeg har et eget univers som det er deilig å være i, sier Lindbäck og smiler. Hun er ikke praktisk, men hun liker å få ting i system. For eksempel en bok, der alle detaljene må stemme.

– Jeg er i gang med en ny bok. Nå som jeg har debutert føler jeg meg tryggere og friere i språket. Jeg blir ikke rik av å jobbe på bar og skrive bøker, men det er dette jeg vil, sier Mari Lindbäck.

Les bokanmeldelsen i onsdagens Romerikes Blad.

Artikkeltags