Forfatter ufrivillig strandet på Filippinene

SØRENSENS SPENNINGSFELT: Roar Sørensen har bodd på Filippinene i 18 år. I sin siste roman har mannen fra Skedsmokorset lagt handlingen hit, og han håper at «Smertens Aveny» vil gjøre veien til å skrive på heltid kortere.

SØRENSENS SPENNINGSFELT: Roar Sørensen har bodd på Filippinene i 18 år. I sin siste roman har mannen fra Skedsmokorset lagt handlingen hit, og han håper at «Smertens Aveny» vil gjøre veien til å skrive på heltid kortere.

Artikkelen er over 6 år gammel

Roar Sørensen har bodd på Filippinene siden 1995. Det var ikke eventyrlyst, men en uhåndterlig gjeldsbyrde som drev ham dit. Nå håper han å slå igjennom som forfatter.

DEL

– Etter noen spesielt krevende oversettelser av store fagbøker på begynnelsen av nittitallet, med ekstremt lave satser, mistet jeg huset og ble ruinert. For å betale ned gjeld, noe som tok meg over ti år, dro jeg til Filippinene. Her har jeg bodd på øyer, i slum, i fjell og i byer.

Han har ikke vært hjemme i Norge en eneste gang i løpet av disse årene, rett og slett av økonomiske årsaker.

– Så det blir mest å prøve å promotere boka ved hjelp av sosiale medier, sier Sørensen, som nå er aktuell med "Smertens Aveny".

LES ANMELDELSE: Råsterk historie fra den andre siden av verden

Skriver om natten

Det finnes norske spenningsforfattere som aldri har lest om Harry Hole og som, glitrende anmeldelser til tross, ikke tas inn av de store bokhandlerne og aldri inviteres til forlagenes hageselskaper.

Det finnes forfattere som Roar Sørensen fra Skedsmokorset.

Rammen for «Smertens Aveny» er lagt til gledesbyen Angeles City på Filippinene. Forfatterens univers er strandede nordmenn bosatt på Filippinene og deres omgivelser, et hav av kriminalitet, korrupsjon, fattigdom og fornedring.

– Jeg prøver å skvise inn noen timers romanskriving etter arbeidstid, om kvelden og utover natten. Vi som ikke kan leve av forfatterskapet vårt, og det gjelder de fleste norske forfattere, må jo jobbe med noe annet ved siden av, påpeker Roar Sørensen.

«Smertens Aveny» er hans fjerde roman totalt, og hans andre med ekspolitimannen Stein Inge «Stingo» Olsen som hovedperson. Sørensen er genierklært av litteraturanmeldere, men selger altfor lite til å kunne livnære seg som forfatter. Akkurat nå oversetter han romanen «Taken» av Robert Crais, men drømmen er å skrive på heltid.

– Da får man mer tid og ro, og bøkene vil bli bedre. Jeg håper at «Smertens aveny» skal gi meg en mulighet til å bruke mer tid på romanskriving, men det utgis jo veldig mange bøker i dag og det er vanskelig å slå gjennom, sier Sørensen.

Han påpeker at systemet i Bok-Norge er slik at bokhandlene foretrekker å kjøpe inn kjendisforfattere, «50 Shades» og andre «sikre kort», og at utgir du på et lite forlag, som ikke eier bokhandelkjeder, må du mase deg inn overalt.

– Derfor har salget så langt vært litt skuffende, medgir Roar Sørensen.

.

Norsk og navlebeskuende

– Jeg har bare lest én norsk krimroman de siste 18 årene, og det er «Hvitvasking» av Tom Kristensen, sier han.

Han har bladd litt i norske krimbøker her og der på resorter, men aldri funnet noe av interesse.

– Jeg synes språket ofte er flatt og livløst og temaene veldig politisk korrekte og uinteressante, og at dette gjenspeiler seg litt i hvordan noen nordmenn er blitt også: Navlebeskuende og selvopptatte.

Forfatteren med avstand til hjemlandet synes det virker som om forskjellen på rik og fattig er mye større i Norge i dag enn den var før.

– Handlingsdrevet spenning virker ofte barnslig og unaturlig i en roman, så jeg prøver å unngå slikt med mindre det er helt nødvendig, sier Roar Sørensen.

Han mener spenningen i stedet bør ligge på det indre plan; i språket, i karakterene, i selve storyen, i leserens innlevelse og leserens identifisering med personene i boka, spesielt hovedpersonen.

– Får du som forfatter leseren til å bry seg om en karakter, er det ikke nødvendig å konstruere «farlige» eller «fartsfylte» situasjoner, da blir det spenning nesten uansett hva han eller hun foretar seg.

Målet for hans neste bok er å sprenge krimrammene helt, slik Knausgård på et vis har sprengt rammene for den skjønnlitterære romanen.

– Jeg mener jo selv at «Smertens Aveny» i høy grad både er en krimroman og en skjønnlitterær roman, sier han.

Artikkeltags