– For meg var målsettingen med denne utstillingen å selge ett bilde. Jeg solgte 18 på åpningsdagen. Jeg svevde. På kvelden gikk min kone og jeg på byen i Lillestrøm, og det var som å være i Syden. Alle inntrykkene fra dagen gjorde at jeg måtte klype meg i armen, sier han.

Det var i denne ganske euforiske tilstanden at kunstnerdebutant Rino Larsen feiret suksessen med et enkelt, men likevel robust måltid. Deretter bar det videre ut i sommerkvelden for noen glass hvitvin på byen, før terrassen hjemme på Skjetten lokket med en sval sommernatt. Der sto det også en vinflaske og lurte.

– Rødvin, da kanskje?

– Å nei, italiensk hvitvin hele sommeren igjennom, og samme merke.

– Hvilket merke da?

– Det vil jeg ikke si. Da blir det bare utsolgt.

Finner en ro

Rino Larsen er i grunnen litt hemmelighetsfull. På spørsmål om hva han legger i sine mange kvinnehoder med lukkede øyne, svarer han slik:

– Det har jeg ikke lyst å svare på.

Han svarer vennlig og med smil og ikke i knappe LSK-vendinger. Kunstnere skal ikke forklare hva andre skal tolke i et motiv.

Selv om det var tropevarme på åpningsdagen, var det likevel stinn brakke i Galleri Lillestrøm. Der var det flere som tillot seg å tolke bildene hans høylytt; de tenkte på meditasjon, på ro, de mente bildene var en sterk kontrast til det travle livet vi alle lever. Så enkelt kan det sies.

Når Rino Larsen selv skal fortelle om sin teknikk, blir det langt mer komplisert. Her gjelder det å følge godt med i timen:

– Jeg stiliserer og abstraherer naturen. Du trenger ikke nødvendigvis se et konkret tre, en stein, mose på en stein eller sprekkene i is i mine bilder, men du kan fornemme eller få assosiasjoner i den retningen. Jeg plukker naturens elementer i biter og setter sammen på en ny måte, slik at jeg oppnår kontraster og spenninger mellom flatene, sier han.

Hvorfor disse kvinnehodene dukker opp i all denne naturen, vil han derimot ikke si noe om.

Blomstret etter Rose

Rino Larsen fra Fetsund, bosatt på Skjetten, skulle bli 46 år før han debuterte som kunstner. Til daglig er han partner i firmaet Kreatørene, og han har jobbet som illustratør i mange år. Det er han som har laget logoene til Lillestrøm kultursenter, LSK, Lillestrømbanken og Bori.

For drøye ti år siden var han på en utstilling med arbeider av Knut Rose på Galleri Haaken. Da skjedde det noe.

– Jeg mistet nesten pusten, av fargene, av kontrastene. Der og da kjente jeg at jeg fikk lyst å ta illustratøren i meg ett skritt videre.

Denne helgen, over ti år etter, gjorde han det i full offentlighet. Gallerist André Michelsen har vært fødselshjelper hele veien, og er glad for at det endelig ble noe av kunstneren Rino Larsen.

Har noe å melde

– Når han opplever en suksess som dette, blir veien framover mye enklere. Døra er på gløtt, det blir snakket om ham og hans kunst. Jo, jeg tror Rino Larsen har noe å melde som billedkunstner framover, sier han.

Trolig vil abstrahert natur og menneskehoder fortsette å prege deler av arbeidene hans.

– Hvorfor har alle kvinnene hodene på skrå, Rino Larsen?

– He, jeg tror ikke jeg vil svare på det heller, jeg.