Finner tonen på hjemmebane

INSPIRERER HVERANDRE: Sjangerne spenner vidt, fra heavy metal via jazz og klassisk til musikkteater i Ryen Christiansen-familien. Nicolai, Svein og Sidsel har en dyp forståelse og respekt for hverandres uttrykk, men tuller gjerne over tangentene i et sekshendig familiedrama. Foto: Lisbeth Andresen

INSPIRERER HVERANDRE: Sjangerne spenner vidt, fra heavy metal via jazz og klassisk til musikkteater i Ryen Christiansen-familien. Nicolai, Svein og Sidsel har en dyp forståelse og respekt for hverandres uttrykk, men tuller gjerne over tangentene i et sekshendig familiedrama. Foto: Lisbeth Andresen

Artikkelen er over 5 år gammel

Hadde noen skrevet musikk for vokalist og to trommeslagere, skal du ikke se bort fra at familien Ryen Christiansen hadde stiftet en trio.

DEL

– Ja, jeg fant en prøvefri kveld, kvitrer Sidsel Ryen og inviterer inn i den praktfulle sveitservillaen på Ryen gård, der hennes musiserende mann og sønn venter.

Sidsel Ryen har travle dager. Premieren på «Trassalder» ved Oslo Nye Teater er bare noen uker unna. Hun skal spille en senil dame som en gang i tiden har vært en jazzsangerinne.

Inspirasjonen har vært enkel å finne. Hennes livsledsager, Svein «Chriko» Christiansen har tross alt turnert med det som finnes av store jazzvokalister her til lands.

Svein skulket pianotimene

Svein «Chriko» Christensen begynte med tangenter. Sammen med en kamerat dro han til Oslo og privatlærer hver uke.

– Men jeg ble lei, skulket pianotimen, og gikk for å se «Vindeltrappen» på kino i stedet, ler han.

Et par år senere ble han imidlertid trommis i orkesteret på realskolen, deretter Garden og så storband. «Chriko» hadde funnet sin plass. Bak trommesettet. Han ble en av landets beste.

Blant de mange storhetene han har spilt med, er Terje Rypdal, Radka Toneff og Karin Krog.

Nå er «Chriko» en aktiv pensjonist. Han spiller blant annet fast med et par jazzband.

Søt musikk i graven

– Det har alltid vært mye musikk for meg også. Jeg sang fra jeg var to år, sier Sidsel Ryen

Likevel var det teaterscenen som var målet.

– Sang var noe jeg drev med. Det var skuespiller jeg skulle bli.

Det var på scenen Sidsel Ryen traff fyren med trommestikkene. Hun sto på scenen, Svein satt i orkestergraven. De fant fort tonen.

– Ja, hun fant meg i graven, sier Svein «Chriko» lakonisk. Han trives med teaterjobber.

– Liker du å gjemme deg bort?

– Nei, om spillejobben er på scenen eller i graven, er ikke så nøye. Men det er klart at man kan bli teaterlei. Når du har spilt «Bør Børson» 300 ganger for eksempel!

Lånte pappas trommesett

Det begynte med pianotimer for Nicolai også, i ganske mange årfaktisk, men han hadde mest av alt arvet farens taktfaste evner.

– Alt jeg kunne slå på, slo jeg på Det var morsomst, sier Nicolai.

– Han har lånt trommene mine så lenge jeg kan huske, sier Christiansen.

Nicolai har altså «arvet» fars taktfaste egenskapene, men har valgt andre uttrykk.

– Da jeg begynte å spille, var jazz helt uaktuelt. Men nå liker jeg det. Spesielt den progressive jazzen. Jeg digger musikk som er «utenfor boksen», sier Nicolai.

Døtrene hans elsker å synge, og tobarnspappaen stråler over at musikkgleden har gått i arv.

Selv hadde han konsert i hagen da han var 11 år, med scene på verandaen og en odde besetning.

– En sanger, en trompetist og en trommis! Som barn så jeg ikke så mange begrensninger, flirer 39-åringen.

– Vet du, jeg har en helt egen evne til å stenge den lyden ute, smiler Sidsel Ryen når vi spør hvordan det egentlig har vært å dele hus med to trommeslagere når hun selv skulle pugge manus.

I april runder hun 70 år, og da venter frilanstilværelsen.

– Det blir en overgang, men jeg gir meg jo ikke, selv om jeg ikke lenger har fast jobb. Nå er det ut og finne oppdrag. Jeg spiller så lenge jeg kan, fastslår Ryen.

En beintøff bransje

Nicolai har bygget i hagen på Ryen gård. Her har han eget studio i kjelleren. Men det er ikke enkelt å slåseg opp som trommeslager. Derfor har tobarnspappaen musikken som hobby og bigeskjeft.

– Jeg ville ikke sagt nei om den rette muligheten bød seg, men musikkbransjen er beinhard. Spesielt siden jeg spiller mye egenprodusert, progressiv musikk, sier Nicolai.

– Det er det samme i jazzverdenen. Få spillejobber og mange gode musikere. Vet du at det var 150 på trommeslagernes julebord i fjor? Det er klart at det blir tøft da. Mye tøffere enn da jeg var ung, supplerer Svein.

Respekterer talentet

Som liten elsket Nicolai å være med mor i teateret.

– Fristet skuespilleryrket?

– Nei, musikken har alltid hatt en sterkere dragning, sier han.

Foreldrene lar seg imponere over sønnen. Ikke minst på en konsert i Østfold nylig.

– Jeg fikk bakoversveis. Det var virkelig bra, sier Chriko om sønnens siste opptreden i Fredrikstad sammen med Oceans of Time og fullt symfoniorkester.

Respekten for hverandres talenter og kunnskap er merkbar.

– Jeg har dyp respekt for jazz, og overlater det til dem som kan, sier Sidsel og ser på mannen sin.

– Jeg hadde aldri klart å spille som Nicolai, supplerer Svein.

– Og jeg måtte nok øvd mye om jeg skulle klart å spille i bandene til far, påpeker Nicolai.

Ryen Trio er med andre ord et stykke unna realisering.

Artikkeltags