– Falsk historie om 1814

? HISTORIEFORFALSKNING: Ifølge bygningsantikvar Ola Fjeldheim vet vi for lite om hvordan kjelleren i Eidsvollsbygningen så ut og ble brukt. Derfor mener han at en rekonstruksjon av disse rommene nødvendigvis vil være en historieforfalskning. Kulturminnevern handler om å ta vare på historie, ikke finne opp ny, sier han.foto: tom gustavsen

? HISTORIEFORFALSKNING: Ifølge bygningsantikvar Ola Fjeldheim vet vi for lite om hvordan kjelleren i Eidsvollsbygningen så ut og ble brukt. Derfor mener han at en rekonstruksjon av disse rommene nødvendigvis vil være en historieforfalskning. Kulturminnevern handler om å ta vare på historie, ikke finne opp ny, sier han.foto: tom gustavsen

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Anniken Huitfeldt vil rekonstruere deler av Eidsvollsbygningen til jubileet i 2014. På den måten vil hun skape en falsk historie om 1814, mener bygningsantikvar Ola H. Fjeldheim.

DEL

Grunnlovsjubileet i 2014 skal blant annet markeres med en nyrestaurert riksbygning til over 300 millioner kroner.

Men regjeringens restaureringsplaner er både historieløse og fysisk skadelig for selve bygningen, mener bygningsantikvar Ola H. Fjeldheim.

I en kronikk i Dagsavisen 16. mai skriver Fjeldheim at regjeringens planlagte restaurering er å redusere nasjonalklenodiet til et «demokratiets Disneyland» og å skape en falsk historie om hvordan bygget ble brukt i 1814.

Gjenskaper kjeller

– Kulturminnevern handler om å ta vare på historie, ikke finne opp ny, utdyper bygningsantikvaren overfor Romerikes Blad.

Fjeldheim er ansatt i Ullensaker kommune, men uttaler seg i denne sammenhengen kun som privatperson og fagkyndig.

En av hensiktene med restaureringen er å i større grad fortelle historien om tjenerskapet i og rundt Eidsvollsbygningen i 1814. Dermed skal kjøkkenet og tjenerskapets rom i bygningens kjeller gjenskapes.

Det er særlig dette Fjeldheim er kritisk til. Ifølge bygningsantikvaren har vi for få detaljkunnskaper om hvordan denne delen av bygget ble brukt i 1814. Dermed vil de rekonstruerte rommene være en løgn, mener han.

Basert på gjetninger

– Nykonstruksjonen er basert på gjetninger. Det skal man ikke gjøre på Norges viktigste nasjonale kulturminne, sier Fjeldheim.

– Hvordan burde restaureringen vært gjennomført for å være mest mulig tro mot Eidsvollsbygningen anno 1814?

– Bare der man er hundre prosent sikker på hvordan det så ut, bør man gjøre tilbakeføringer. Resten skal man la være sånn det er.

Blander gammelt og nytt

I kronikken argumenterer han dessuten for at det planlagte arbeidet med grunnmuren, der man skal kombinere ny og gammel konstruksjon, vil være skadelig for bygget på sikt.

– Det er to grunnleggende prinsipper i bygningsvern: Det ene er at det originale er bedre enn kopier. Det andre at man skal bruke materialer som fungerer godt sammen. Her har man brutt begge prinsippene, forteller Fjeldheim.

– Tror du det er mulig å snu denne prosessen?

– Det tviler jeg dessverre på. Dette er det mest prestisjefylte prosjektet som foregår innen kulturminnevern akkurat nå, sier han.

Vil skape debatt

Fjeldheim håper imidlertid å engasjere flere personer i fagfeltet i en debatt om restaureringen av Eidsvollsbygningen.

– Innenfor kulturminnevernet er det altfor få åpne diskusjoner, sier han.

– Slike diskusjoner vil bringe flere faglige synspunkter inn, og dermed gi bedre istandsettinger.

Skjer innenfor rammene

Det er Statsbygg som på oppdrag fra Kulturdepartementet, skal restaurere Eidsvollsbygningen fram mot 2014.

Informasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Rygh, forteller at arbeidet med riksbygningens grunnmur skjer innenfor rammer gitt av Riksantikvaren. Hun forteller videre at rekonstruksjonen i byggets kjeller vil gjennomføres i tråd med regjeringens bestilling.

Artikkeltags