Et rebelsk standpunkt

REBELSK: ? «I?d rather drink muddy water and sleep in a hollow log» er et rebelsk standpunkt, sier Sverre Malling. Utstillingen henger i Kunstnerforbundet til 17. oktober. FOTO: LISBETH ANDRESEN

REBELSK: ? «I?d rather drink muddy water and sleep in a hollow log» er et rebelsk standpunkt, sier Sverre Malling. Utstillingen henger i Kunstnerforbundet til 17. oktober. FOTO: LISBETH ANDRESEN

Av

Sverre Malling fra Skedsmokorset bruker kunstens unge døde rebeller som metafor i sin nye separatutstilling i Kunstnerforbundet.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Den dyktige tegneren har fått et stort utstillingsrom for seg selv i Kunstnerforbundets lokaler bak Oslo rådhus. Han byr på 19 kulltegninger.

Sove i en hul stubbe

Utstillingstittelen «Sleeping in a hollow log» henviser til den avdøde kunstneren Dash Snows publikasjon «I’d rather drink muddy water and sleep in a hollow log» fra 2007.

Snows kunstnerskap gir et dypdykk i en verden av sex, drugs, hate, love and beauty. Han avsluttet sitt liv med en heroinoverdose, 27 år gammel.

– Flere unge rebeller, som Kurt Cobain, Ian Curtis og svartmetallbandet Mayhems vokalist Dead, valgte døden framfor en tilpasning til massesamfunnets individfiendtlige konformitet, sier Sverre Malling.

Han setter seg på stolen foran utstillingens eneste store tegning for fotografering. I Snowblind ligger en livløs, skitten og tatovert stoner (marihuanarøyker) i veikanten.

Han viser oss fingeren i øyeblikket før stumheten tar ham.

Opprørets resignasjon

Resten av kulltegningene er i lite format. Man må helt innpå dem for å ta inn detaljene.

Som vanlig hos Malling er tegningene estetiske og vakre, det er i detaljene det fryktelige skjer.

Her er en ferdig tegnet arm, kappet av ved albuen. Opp av armen stikker hodet til Disneys Porky the pig.

I tegningen med pennalet sitter late Guffen og sover. På toppen av et kranie fyrer en mann opp et bål. Røyken danner bokstavene «Home and away».

– Jeg har gått litt lavmælt til verks denne gangen, med små formater og mer stringente tegninger. Jeg har underspilt budskapet, det er mer subtilt til stede. Det som går igjen som ledemotiv i utstillingen er dette tomrommet, eller opprørets resignasjon. Jeg tviler også rundt kunstnerens posisjon, sier Malling.

I dette tomrommet i dagens samfunn, i det store kretsløpet av markedsvarer, og hvor kunstneren for lengst er blitt en vare i et kretsløp av platte og standardiserte myter, har han lyst til å fortelle noe inderlig.

Det er vanskelig å finne sin plass i verden, sier Malling.

Et ønske om autentisitet

– Jeg vil heller stå alene enn å inngå i samfunnets konformitet, dette kretsløpet av standardiserte, banale myter om våre liv. Det er et ønske om autentisitet. I bildet «I love Transylvania» ser man en forlatt Flying V-gitar i en dunkel grotte, det er tiloversblevne rester fra den utstøttes enetale. Det samme gjelder bildet av han som lager bål på toppen av kraniet. Dette er en klagesang, en diagnose over samtiden. Det er ikke rom for individet, sier Sverre Malling.

Det er rom for en tegner som han, i alle fall. Sverre Malling regnes som en av landets mest markante tegnere, og har gitt tegning ny aktualitet i norsk samtidskunst.

Han debuterte på Høstutstillingen allerede som 17-åring, og i fjor vant han selve høstutstillingsprisen på 100.000 kroner.

Han fikk Weidemann-stipendet for et par år siden, og bodde og arbeidet på Ringsveen i et år.

Aksel Waldemars minnepris

Sist søndag, under tildelingen av årets Hedda-priser til teaterbransjen, ble teatermaleren Aksel Waldemars minnepris delt ut til Malling.

– Jeg er veldig takknemlig for denne høyst overraskende prisen. Det er en stor ære, og følelsen av å være prissatt betyr mye for meg. Med disse pengene tenker jeg meg en tur til Los Angeles i California. Jeg har venner der borte, og det er en spennende kunstscene og storby med mange muligheter. California dreaming, smiler Sverre Malling.

Artikkeltags