Terningkast 5: Et langt skritt på rett vei

HELT SJEF: Marit Larsen har tatt over produsentjobben selv, og leverer sitt beste album til nå, mener RBs anmelder.

HELT SJEF: Marit Larsen har tatt over produsentjobben selv, og leverer sitt beste album til nå, mener RBs anmelder.

Artikkelen er over 4 år gammel

MARIT LARSEN: «When the Morning Comes» (Warner) 10 spor, spilletid: 34.34

DEL

Søt musikk har gjerne oppstått når Marit Larsen (31) har vært i studio. Som soloartist har hun hele veien vist at hun har en solid popbevissthet og velutviklet melodisk sans. På sitt fjerde soloalbum viser hun at hun klarer seg bra også uten Kåre Vestrheims kyndige produsenthjelp. Nå er hun helt sjef.

Åpningssporet «Please Don't Fall For Me» er likevel ingen markør for ei ny tid for Marit Larsen. Dette er smekker, velsunget popmusikk, dog med mer trøkk i arrangementet, med kraftfulle strykere styrt av Davide Rossi.

«Faith & Science» følger, og her velger hun et noe røffere grep. Det kler stemmen hennes godt. Hun holder kursen fint med «I'd Do It All Again», hvor lydbildet vekker minner om Daniel Lanois' arbeid med Emmylou Harris. Hard tromming, svevende keyboards og – som alltid – flott sang.

«Shine On (Little Diamond)» går videre på samme spor, med tydelige rytmer og skarpe gitarer.

Dette er et annerledes Marit Larsen-album, med tyngre og tydeligere sanger. Stemmen faller fint på plass i arrangementene, hvor musikerne Matt Chamberlain (tommer), Tyler Burkum (gitarer, steelgitar og banjo), Tony Lucido (bass) og Tofer Brown (gitar, orgel, programmering) gir henne et variert lydbilde.

Andre halvdel av albumet framstår sterkere enn den første. Hun synger svært engasjert i den fine balladen «Lean On Me, Lisa» og den fengende «Travelling Alone», muligens albumets sterkeste sang. Her synger hun med kraft og fint driv, hjulpet fram av enkle rytmer og heftig gitar.

Den visepregede, men mørke «Consider This» følger, og her synger hun suverent. Så overtar gospeltakter, komplett med kor, og gjør tittelmelodien til et stillferdig, håpefullt og vakkert punktum.

Albumet er skapt i Nashville, dit hun ifølge plateselskapet reiste for å spille inn et folkalbum. I stedet ble turen forløsende for komponisten i henne, og det preger selvsagt albumet.

Her er stor variasjon, fine sanger, en vokalist som viser at hun kan langt mer enn å synge søte popsanger. «When the Morning Comes» er blitt et langt skritt videre for Marit Larsen. Hennes beste album så langt.

Rune Westengen

Artikkeltags