Terningkast 4: Essensen av lokal kulturproduksjon ...

VIKTIG: Lokale og egenskrevne produksjoner som "Trollhalen" er viktig for lokalsamfunn som Skedsmokorset. Det er her ambisjoner og framtidas stjerner får bensin på motivasjonstanken og det er her lokalkultur formes.  FOTO: ØYVIND MO LARSEN

VIKTIG: Lokale og egenskrevne produksjoner som "Trollhalen" er viktig for lokalsamfunn som Skedsmokorset. Det er her ambisjoner og framtidas stjerner får bensin på motivasjonstanken og det er her lokalkultur formes. FOTO: ØYVIND MO LARSEN

Artikkelen er over 3 år gammel

ANMELDELSE «Trollhalen», Instruktør, manus og musikk: Turid Lisbeth Nygård. Koreografi: Mariell Berg. Lyd og lys: Morten Breifjell og Ken Dahle. Musikere: Palle Wagnberg, Eirik Berg Svela, Mariuus Andrè Olsen, Lars Frank. Skedsmo samfunnshus. Spilles også lørdag og søndag.

DEL

Musikalen «Trollhalen», som i disse dager setter opp av Huseby Familieteater i Skedsmo samfunnshus, framstår som essensen av hva lokal kulturproduksjon er og skal være.

Prisvinnermusikalen til Turid Lisbeth Nygård er på tross av et litt utdatert språk og sjargong en bauta av en oppsetning.

Denne musikalen ble i 2002 kåret til landets beste manus av Norsk Amatørteaterråd, og det er hele 13 år siden Huseby Familieteater satte opp «Trollhalen» første gang.

«Turid Lisbeth Nygårds musikalske sceneverk «Trollhalen» inneholder det aller meste av det som trengs for å underholde og engasjere. Det er sjarmerende og vakkert, aktuelt og musikalsk. Den lille jazzkvartetten i hjørnet, med Paul Wagnberg i spissen med sitt legendariske Hammond B3-orgel, spiller disiplinert og herlig ... Det svinger på scenen, det svinger i orkestergraven og det svinger blant publikum.», skrev Romerikes Blad i 2001.

Hvordan står det så til i 2014?

Det står bra til med Huseby Familieteater i 2014, og det står bra til med årets versjon av «Trollhalen». Stram regi, stram økonomi og minimalistisk visuell ramme gjør at det som skjer på scenen bærer det hele.

Palle Wagnberg og hans tre medmusikanter i hjørnet framstår som et sløyt, sløyt band som er med på å løfte denne forestillingen så til de grader.

Det er ett eller annet som er så skeivt og merkelig med musikaluttrykket og jazz blandet sammen til en herlig røre av musikalske tablåer uten sang og dialog. Og det er noe rørende og bevegende å være vitne til jazzmusikere fra øverste hylle som entusiastisk og dedikert er bakteppet til tidvis famlende barnestemmer som for – muligens – første gang slippes løs fra en scene og i et rampelys.

Skedsmo samfunnshus har fostret mange teaterspirer som har tatt steget ut i den store verden opp gjennom årene, og «Trollhalen» anno 2014 er for undertegnede med på å beskrive det store bildet i kulturnasjonen Norge.

«Trollhalen» maler budskapet med ganske så brede pensler i fargene svart og hvitt; deter det gode mot det onde, det er penger mot kjærlighet til naturen og det er nærheten til det åndelige mot tv-virkeligheten, for å si det veldig tabloid.

Og dette er godt formidlet i tekst og i formidlingen, selv om – slik det ble antydet tildigere i denne anmeldelsen – det nok er på tide med en revisjon av manus rent språklig. Språket framstår som litt utdatert og oppstyltet. Prisvinnermusikalen trenger trolig en liten ansiktsløftning rent språklig hvis den skal framstå så frisk og nyvinnende som den gjorde i 2001.

Prestasjonene til små og store i Huseby Familieteater er gode, for å si det veldig kort, konsist og forhåpentlig presist.

De voksne aktørene fungerer som et mye mer enn solid fundament for resten av ensemblet.

Elisabeth Hauge Einbu og Hanne-Mary Stuwe er overbevisende i sine roller, og de skaper den tryggheten de unge aktørene trenger for at dette skal fungere så godt som det gjør. På samme måte som bandet løfter denne forestillingen, er de to kvinnelige aktørene veldig gode i sine roller. Høyt nivå!

Anja Enoksen-Hagen er troverdig og levende i sin tolkning av Emma, jenta som får trollhalen. Det samme kan vi si om forestillingens «Dynamitt-Harry», Magnus Øiahals. Ros også til presist utførte koreografier fra alle som var med i denne forestillingen, både de med store roller og de med mindre roller. Ingen nevnt og ingen glemt!

Det hadde vært veldig spennende å se «Trollhalen» i en moderne sal, uten å fornærme salen i Skedsmo samfunnshus på noen som helst måte.

Det er bare det at lokale kulturproduksjoner – som er så viktige for et lokalsamfunn – fortjener å skinne på best mulig måte.

«Trollhalen» spilles lørdag 1. november og to ganger søndag 2. november.

Herved anbefalt!

Øyvind Mo Larsen

Artikkeltags