– Det betyr så mye å bli antatt til denne utstillingen. For meg er det en stor oppmuntring; ja, jeg setter veldig pris på, sier Marte Branderud fra Rælingen.
Helt siden 1990 har hun levert inn arbeider til juryen i håp om å få slippe igjennom nåløyet. Det har hun fått, hvert år.
– Du har jo klippekort til Romeriksutstillingen, du Branderud, og tar vel det for gitt å bli antatt?
Hun blir helt forferdet over en slik insinuasjon.
– Absolutt ikke, nei, absolutt ikke. Denne utstillingen er strengt juryert, og jeg tar ikke noe for gitt. Kampen om å få slippe til er blitt enda sterkere de siste årene, sier hun.
Det gleder Inger Elisabeth Rist Olsson i Lørenskog kunstforening. Sammen med Ullensaker kunstforening arrangerer de utstillingen.
– Ja, vi ser at stadig flere kunstnere, etablerte og amatører, får øynene opp for utstillingen og sender inn arbeider. Nå tror vi også at stadig flere publikummere vil finne veien hit når vi har flyttet inn i nytt hus og Kunstsalen, sier hun.
Glad og litt skuffet
Åge Tovan var stolt som bare en gjenvalgt ordfører kan være da han foresto den offisielle åpningen av utstillingen lørdag.
Han er kjent for å gjerne synge noen Elvis-låter når folk samles og det er fest. Denne gangen nøyde han seg med å deklamere et dikt av André Bjerke, et dikt som legger vekt på kunstens og kulturens betydning i samfunnet. Tovan var struttende stolt over å erklære Romeriksutstillingen for åpnet. Det samme var Inger Elisabeth Rist Olsson. I tillegg var hun bitte litt skuffet.
– Kunstsalen er litt mindre enn vi hadde håpet på, mindre enn plassen vi hadde i Galleri Skårer. Men det er lagt til rette for tekniske løsninger hvor vi kan feste vegger som henger ned fra taket. Der kan vi også montere bilder, sier hun.
– Tilgjengeligheten til Kunstsalen er vel langt bedre enn til Galleri Skårer?
– Så absolutt. Jeg tror det vil være med på å øke publikumsoppslutningen til utstillinger her, sier hun.
For å finne fram til Galleri Skårer på Triaden måtte man nesten være lokalkjent eller få følge. Besøkende i rullestol kunne nærmest gi opp å komme seg inn, med ei hinderløype av dører, terskler og trapper.
– Her i nye Lørenskog hus er det en helt annen verden der de kan trille rett inn. Kunstsalen er det første folk ser når de kommer inn i foajeen, og det tror jeg vil gi en økt oppslutning om utstillinger her, sier hun.
Streng jury
Romeriksutstillingen ble etablert av Lørenskog kunstforening i 1972, og siden 2001 har Ullensaker kunstforening vært medarrangør.
Juryen, som velger ut arbeider til utstillingen, er utpekt av organisasjonen Bildende kunstnere i Oslo og Akershus. I år ble 86 av 457 innleverte arbeider antatt.
Forsiden på katalogen til Romeriksutstillingen er maleriet «Hestehov», signert Marte Branderud, et maleri som ble solgt allerede på åpningsdagen.
– Ja, men, det er jo helt fantastisk. Bildet ble faktisk solgt før utstillingen åpnet, sier Marte Branderud, som kommer til å sende inn arbeider til neste års utstilling. Men hun tar det ikke for gitt at hun blir antatt.
– Å, nei, det er jo det som gjør dette så spennende.
– Men du har jo vært antatt hvert år de siste 21 årene?
– Ja, er det ikke flott, jeg setter sånn pris på det.
Kunstsalen i Lørenskog hus fram til 15. oktober. Åpner i Galleri Jessheim 22. oktober