Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4En aften helt som forventet

Artikkelen er over 7 år gammel

Ingrid Bjørnov og Øystein Sunde Ullensaker kulturhus. Publikum: Utsolgt.

Nærmere to timer i intimsfæren til Øystein Sunde og Ingrid Bjørnov bærer like raskt avgårde som badegjester på glovarm sandstrand, for å si det sånn. Det går raskt unna svingene. Og publikum koser seg.

Stereoartilleriet fra scenen tar publikum med på elleville oppturer, betraktninger og livserfaringer – i tillegg til til relativt kjedelige og nærmest litt platte ordspill og fordomsfulle forsøk på jovial tilnærming til vår egen hverdag.

Som bestilt

To generasjoner moderne visekunstnere har slått seg sammen, og duoen leverer som bestilt, med både snert og presisjon.

Det er likevel som om man ikke kan fri seg fra tanken at det midt i all løssluppenhet, munnrapphet og musikalsk virtousitet er noe som på en eller annen måte er fraværende denne kvelden.

Går det litt på det jevne? Ja, de første 45 minuttene er liksom helt greie; det er først når Øystein Sunde forteller om da han i 1971 fikk audiens hos sin store helt Chet Atkins at vi kanskje fornemmer hva fraværet er: det er den personlige nærheten vi i glimt får oppleve som løfter forestillingen, føles det som.

Sundes ærefrykt

Gitarhelten Øystein Sunde som forteller om ærefrykten i det han skal møte sin gitarhelt er et menneskelig øyeblikk vi føler på kroppen, og det er deilig at Sunde tar steget ned til resten av oss ved å fortelle en hverdagslig historie. Den skiller seg ut blant alle de rare historiene vi får servert fra både Bjørnov og Sunde.

Like vital

Landskapet og situasjonene vi får beskrevet er både fantasifulle og snodige, og det er hyggelig å notere seg at Sunde er minst like slagferdig i sine tekster og betraktninger som i mange av hans klassiske sanger. sangen «Dødbo» er intet mindre enn genial, og i tekstuniverset hans ser vi hun som er «pertentlig i Bentley» og han som er «fjols i Rolls» og «kuk i Buick» for oss.

Det er i det store og hele ganske ålreit at de to artistene deler litt fra skisseblokken sin med publikum, men noen av skissene fungerer nok bedre enn andre, naturlig nok, kanskje.

Kjedelig fordomsfullt?

Øystein Sunde beviser at han er tekstforfatter av rang. Ingrid Bjørnov er på vei i sin diktning, men hun har et stykke igjen. Bjørnovs bidrag blir kanskje litt likt det hun har presentert de forrige gangene hun har turnert Romerike, også i ny innpakning sammen med Sunde.

For der Sunde begeistrer med sanger om hvordan det er å være bonde og astrolog (der kua viser seg å være løve...), så går Bjørnov seg litt fast i forutsigbarheten når hun dikter om at mannen i huset har flekk på dressen som ikke har vært ute av skapet siden 17. mai året før - og at far gjerne vil ha litt børst for å komme gjennom nasjonaldagen.

Er det slik det er? Det er litt vanskelig å tro på akkurat det.

Men, bevares, vi får akkurat det vi tror vi skal få, og da er det vel bra da, eller?

PS! Sunde og Bjørnov skal opptre for seks utsolgte hus på Romerike det nærmeste halve året eller så. Folk kan glede seg til deler av det de får servert.

Øyvind Mo Larsen

Kommentarer til denne saken