Eidsvolls mange ansikter

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Statuene i Eidsvoll gjør ære på forfattere, en diplomat, og tømmerfløterne.

DEL

EIDSVOLL

Det finnes flere statuer av Henrik Wergeland (1808-1845) i Eidsvoll. En av dem finner du ved Eidsvoll Verk, en annen utenfor rådhuset. Norges kanskje største lyriker var ni år da familien kom til Eidsvoll.

– Her satte han dype spor. Henrik var en skikkelig rabagast, og det finnes utrolig mange historier om ham fra Eidsvoll, forteller leder i Eidsvoll historielag, Benjamin Baraas.

– Noe av det siste han gjorde var å forære formannskapet en sølvpokal, som det har vært mye strid om i de senere år. Henrik understreket at den skulle brukes til å skåle med. Selv om han festet fælt, var han snill mot dem som ikke hadde det så bra, og ga bort mat, klær og sko.

Carsten Anker (1747-1824)

Noen skritt unna Wergeland-statuen ved Eidsvoll Verk, står en statue av Carsten Anker, som var eierav verket da grunnloven ble til i 1814.

– Han bygde ut jernverket inspirert av stilen lenger sør i Europa, og dette var en av de flotteste bygningene i Norge på den tiden. Men Anker var nok mer diplomat enn jernverksdriver, og i 1920 gikk jernverket konkurs. Det gikk så hardt inn på ham at han tok sin død av det. Etter konkursen grep Wergeland inn og sikret at bygningen ble statseid, sier Baraas.

Camilla Collett (1813-1895)

Statuen av Henrik Wergelands søster Camilla Collett utenfor Eidsvoll kirke kom på plass etter ønske fra Høyre-kvinnene i Eidsvoll.

– Camilla fant seg aldri så godt til rette i Eidsvoll som Henrik. Naturen var hun glad i, men ikke stedet. Det går en fin kultursti fra den nye stasjonen, forbi "Badet", opp til kirken og prestegården, og videre over haugene som Camilla ga forskjellige navn, for eksempel "Furtero", sier Baraas.

Camilla Collett ble kvinnesaksforkjemper og skrev blant annet "Amtmandens døtre", som regnes som den første realistiske romanen i Norge.

Ved kirken ligger også en minnestein over Eidsivating, som lå her fra midten av vikingtida og fram til 1600.

Den knelende soldat

Ved gamle Eidsvoll stasjon finner du "Den knelende soldat", som er et monument til minne om 1814.

– Dette er en meget kjent statue. Den ble laget til en stor konkurranse i forbindelse med 100-årsjubileet i 1914, hvor førstepremien skulle stå på Eidsvolls plass i Oslo. "Den knelende soldat" kom på andre plass, og ble avduket utenfor Eidsvoll stasjon i 1928, av selveste Kong Haakon VII. Soldaten kneler i retning Eidsvoll kirke. Kristendommen satt dypt i Ola nordmann på denne tiden, forteller Baraas.

Tømmerfløteren

Den nyeste av statuene er "Tømmerfløteren", som står ved Sundtangen.

– Denne skal minne oss om at det har blitt fløtet mye tømmer i vassdraget her. Vorma er Norges mest vannrike elv, og har betydd mye for Eidsvolls utvikling. Det var på grunn av Vorma at jernbanen ble lagt hit. Videre gikk det dampskip til Gjøvik og Lillehammer. Gjennom hele middelalderen var dette området innlandets mest trafikkerte havn, forteller Baraas.

Artikkeltags