Ikke lett å bli klok på denne plata, for den fyker fra det fine til det plumpe og tilbake til det fine igjen. Arrangementene er temmelig tunge og trauste, men har en del finesser som løfter dem, som den sørgmodige felesoloen på "Lang, lang tid". Tekstene er i bunn og grunn morsomme, og selv om vokalist og komponist Dag Tufte (mannen bak blant annet "Bandidos i det fri") høres ut som en merkelig blanding av Herodes Falsk og Tom Mathisen, fungerer det på et vis. Musikken og lydbildet er ujålete og ganske preget av 60-tallet, og sitter sikkert som et skudd i et brunt klubblokale når stemningen er høy.
Ganske originalt, og med noen underlige kontraster, som når en var fløytesolo duver fram etter tekstlinja "Jeg håper bikkjene pisser på deg når du venter på trikken".
Spesielt, men slett ikke uten sjarm.
Rune Westengen