Donaldist med herremagasin

FORNØYD: Frilansjournalist Anne Merete Hagnæss Rodem (43) elsker tegneserier, og hun er fornøyd med å ha laget et mannfolkblad fritt for vold, sex og nakne damer.FOTO: ROAR GRØNSTAD

FORNØYD: Frilansjournalist Anne Merete Hagnæss Rodem (43) elsker tegneserier, og hun er fornøyd med å ha laget et mannfolkblad fritt for vold, sex og nakne damer.FOTO: ROAR GRØNSTAD Foto:

Artikkelen er over 7 år gammel

Hun har alltid elsket den kvekkende, nebbete figuren. Nå har Anne Merete Hagnæss Rodem akkurat avsluttet drømmejobben, som redaktør og skribent i «Donald – Andebys ledende manneblad».

DEL

Hun er ikke så rent lite glad, Anne Merete Hagnæss Rodem. Nesbuen som har gjort lillestrømling av seg, holder sin nyeste baby mellom hendene. 146 rykende ferske sider om Andeby-universet og menneskene bak, pluss noen artikler med noe mer uklar andekobling. Alt er imidlertid rettet mot samme målgruppe:

Donald-lesende, lekne mannfolk i alle aldre. Neste uke er det klart for lansering av magasinet.

– Hvorfor er det menn som er målgruppen?

– Det viser seg at det er langt flere menn enn kvinner som leser Donald, forklarer Rodem. Hun er imidlertid selv et levende bevis for at Donald har sine tilhengere blant begge kjønn.

En Skrue løs

De færreste er nok klar over at komiker Knut Nærums tekster i disse dager gis ut i Brasil takket være Donald Duck. I sitt lanseringsklare magasin har Anne Merete intervjuet forfatter Nærum og resten av det norske Donald-teamet. De kan blant annet glede entusiastene med at den beste Donald-historien ennå ikke er fortalt.

– Alle som skriver Donald-fortellinger må gjøre det på engelsk og med det kjente Andeby-universet som ramme. Deretter oversettes tekstene til alle verdensspråk, forklarer hun.

Egmont ga ut et tilsvarende herremagasin i fjor sommer, med god respons. I år er det penger som er den røde tråden i mannebladet med andeprofil. Onkel Skrue pryder selvsagt omslaget, som Andebys rikeste and og den som har mest til felles med vår tids Donald. Trumph er imidlertid helt fraværende i spaltene. Det er selvsagt ikke Carl Barks, tegneserieforfatteren som har betydd aller mest for andefamiliens eksistens.

Blant intervjuobjektene figurerer dessuten kjente romerikinger, som den lekne langrennsløperen Odd-Bjørn Hjelmeset.

Når endene møtes

Anne Merete Hagnæss Rodem får selv stjerner og latter i blikket ved tanken på sin barndoms helt. Hver tirsdag var høytidsdag, for da kom det nye historier om den fjærkledde figuren fra Andeby. Blant de få tingene hun tok med seg fra barndomshjemmet, var da også to plastsekker fulle av Donald-blader.

– Jeg har tatt vare på alt, og det setter gutta mine pris på nå, sier hun. Det er uvisst for oss om hun nå snakker om de to sønnene eller ektemannen.

– Alle tre, smiler hun, men legger til at spesielt ni- og tolvåringen synes det er stor stas med tegneserier «fra gamle dager» (les: 70-tallet). Det at begeistringen for Andeby-universet går på tvers av generasjoner, er også positivt samlende i familien, mener Rodem.

– Ofte er det jo slik at fedre abonnerer på Donald på vegne av barna, men egentlig er minst like interessert selv, ler redaktøren. Hun påpeker at det at barna kan glede seg til bladet kommer i postkassen hver uke, er enda mer verdifullt i dag når vi oversvømmes av og inntrykk til enhver tid og sjelden rekker å se fram til noe.

Rodem understreker hvilken positiv effekt tegneserier har på leselysten, noe hun ser tydelig hos sine egne barn.

– Donald har jo ikke akkurat Dostojevskij-dybde?

– I Donald er det masse god humor, fri fantasi og et levende og morsomt språk. Det er uansett positivt at barn setter seg ned i ro og mak og leser. En tiårig gutt går ikke rett på en tykk bok, men gode tegneserieopplevelser gjør at han kanskje får lyst til å lese mer, påpeker Anne Merete Rodem.

Drømmen om Donald

Første utgave av Donald Duck på norsk kom i desember 1948. 63 år senere er dette fremdeles den mest leste tegneserien her til lands.

– Hva er det så som fascinerer oss sånn med denne anden i matrosdress?

– Donald har et ukuelig pågangsmot, selv om påfunnene hans sjelden ender godt, sier Rodem.

Hun understreker at nettopp det at Andeby er et statisk univers med en trygg forutsigbarhet og uten vold, sex og dop, er verdifullt i en ellers omskiftelig verden.

Når magasinet er lansert neste uke kan frilansjournalist Anne Merete Rodem kan kaste seg over andre oppgaver. Hun håper imidlertid på flere Donald-oppgaver.

– Kunne du tenke deg å arbeide med Donald på heltid?

– Ja, erru gæren. Det hadde jo vært drømmejobben!

Artikkeltags