Det barbariske bygdetunet

Artikkelen er over 17 år gammel

Det ser idyllisk ut. Et gulmalt hus, et stabbur og et tun med en stor, grønn eik. Men de grusomste gjerninger har skjedd der Rælingen bygdetun ligger.

DEL
Eli Pedersdotter het ei ung tjenestejente som levde i Rælingen på slutten av 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Hun var så uheldig at hun ble gravid uten at hun var gift. Barnefaren Hans Nielsen ble sendt ut som reservesoldat, så han slapp lett unna. Verre var det for Eli Pedersdotter. Hun fødte barnet i dølgsmål, som det het på den tida, og barnet var dødt.

Hodet på stake
Straffen for tragedien var at den stakkars jenta ble stilt for retten og ble dømt til den lite hyggelige straffen halshogging. Etterpå ble hodet hennes satt på en stake, til skrekk og advarsel for andre unge jenter.

Dette skjedde 16. juli 1705 på Søndre Fjerdingby. En staselig bondegård som også var tingsted. Huset der tingstedet holdt til sto på den samme grunnmuren som det gulmalte huset i Rælingen bygdetun står på i dag. I den kjelleren foregikk det nok mye rart. Høyst sannsynlig var det fangehull der. Der tilbrakte Eli Pedersdotter de siste timene sine, mens hun ventet på at hodet skulle hogges av. Det er ikke så vanskelig å forestille seg at de timene var fæle for den unge jenta.

15-åring hengt
Eli Pedersdotter var ikke den eneste. Blant de andre som fikk harde straffer på tingstedet Søndre Fjerdingby var 15 år gamle Bent Andersen. I oktober 1678 ble han dømt til å henges i galgen.

Hva han hadde gjort? Han hadde stjålet noen penger og litt klær. For å være mer nøyaktig: 81 riksdaler, en skinnveske, en lue, en skjorte og et par hansker, fra en som het Gulbrand Hovin. Dessuten hadde han stjålet fem alen lerret, et par vadmelsbukser og en halsklut fra selveste lensmann Svend Rakkestad. Enda verre: Han stakk av fra arresten og stjal flere klesplagg og litt mat.

Gutten forsøkte å flykte over svenskegrensa, men ble tatt av to vaktmenn. Og da var det ingen nåde. Eller som det heter i dommen fra tingstedet i Søndre Fjerdingby: «Enddog han forgiver at er bare 15 aar, er hans tyveri for grovt og synes til ingen omvendelse eller bedring m. ham eftersom han straks efter han havde brudt ud af fængselet har stjaalet paa ny. Ti bør han at miste sit liv og hænges udi galgen.»

Dødsdømt for bigami
Straffen var litt mildere, men tøff nok, for Lauritz Timonsen. I mars 1689 ble han dømt til 21 piskeslag og brennmerking «med tyvesmerke paa hans pande». Dessuten fikk han den skjebnen at han måtte arbeide i jern resten av livet. Han hadde stjålet et par hester og så mye mat som hestene klarte å bære fra Olle Fjæringbys stabbur.

Det ble ikke vist mye nåde for 60 år gamle Olle Hansen, heller. Han hadde forlatt kona si, Marte, til fordel for Berte, som han fikk to barn med. Problemet var at han giftet seg med Berte også uten å skille seg fra Marte, og bigami er ikke bra. For den «grove og ubetænkelige gjerning» ble han dømt til døden ved halshogging. Som et avskyelig eksempel for andre som kunne tenke seg å gjøre det samme. Eli Pedersdotter, Bent Andersen, Lauritz Timonsen og Olle Hansen ble alle dømt på tingstedet Søndre Fjerdingby, og de tilbrakte noen vonde timer i kjelleren som fortsatt eksisterer på Rælingen Bygdetun. Rart å tenke på for oss som besøker det idylliske, fredelige bygdetunet i dag, rundt 300 år etter.

Kilder: «Rælingen. Trekk av bygdehistorien» redigert av Asbjørn Dørumsgard, 1955. «Bygdehistorie for Rælingen» av Lene Skovholt, 1989.

Artikkeltags