Debutant byr på problemer

DEBUTERER FRA BERLIN: Olav Løkken Reisop fra Kløfta lever en tilsynelatende stereotyp forfattertilværelse, i kledd tweed og hatt, i Berlin. Han debuterer i slutten av måneden med boka «Pastisj»,  ti tekster som etterligner en eller flere litterære forbilder. Foto: Mia Frogner

DEBUTERER FRA BERLIN: Olav Løkken Reisop fra Kløfta lever en tilsynelatende stereotyp forfattertilværelse, i kledd tweed og hatt, i Berlin. Han debuterer i slutten av måneden med boka «Pastisj», ti tekster som etterligner en eller flere litterære forbilder. Foto: Mia Frogner

Artikkelen er over 6 år gammel

Olav Løkken Reisop trenger inn i etablert litteratur og lager nye problemer med debuten «Pastisj». Boka slippes snart på Flamme Forlag.

DEL

I romanen «16.07.41» fra 2002 beskriver forfatter Dag Solstad hvor vanskelig det er å kjøpe nye sko.

I en av tekstene i «Pastisj» skriver forfatterdebutanten fra Kløfta seg inn i Solstads verk og insisterer på at skokjøp er lett.

– Og fordi jeg fjerner den opprinnelige hindringen, må jeg presentere en ny, forklarer 31-åringen. Det nye problemet er inntredenen av jeg-personen, altså Olav. I litterær form, vel å merke. Han lager nemlig kvalm for den litterære Solstad.

Forfatterklisjé

I likhet med Solstad, bor han i Berlin, men Olav Løkken Reisop har altså ikke hatt noen problemer med å kjøpe sko. I gangen står tre par Nike rett fra boksen, klare til å tråle den tyske hovedstadens gater. Han har midlertidig forlatt samboeren i Oslo og foreldrene i barndomshjemmet på Kløfta, for å ferdigstille bokdebuten og skrive masteroppgave i litteraturvitenskap.

Når Olav ikke sitter bøyd over bøkene i loftsleiligheten i bydel Neuköln, sykler han på en knirkete herresykkel gjennom Berlins gater, iført morfars gamle tweedjakke og matchende sixpence. Debutanten er til forveksling lik det man forbinder med klisjeen på en forfatter. I intervjusituasjonen er han smånervøs. Redd for å virke pompøs, men samtidig opptatt av ikke å være konvensjonell når han svarer på spørsmål om litteratur og oppveksten på Kløfta. Men det er ikke bare væremåten, stilen og eksilet i Berlin som høres ut som en levende fortolkning av den stereotype forfatteren: Debutboka er en samling etterligninger.

Skeptisk til originalitet

«Pastisj» består logisk nok av pastisjer, som betyr noe sånt som stilistiske eller tematiske etterligninger av andre tekster, et sted mellom hyllest og parodi.

Alle ti tekstene har tematikken eller stilen til andre verk, filmer eller forfattere i seg; Dag Solstad, Joseph Conrad, James Joyce og «When Harry met Sally», for å nevne noen. Men i motsetning til tradisjonelle pastisjer, tar Olav for seg flere verk i hver enkelt tekst.

– Det er ikke så farlig for meg om leserne ikke kjenner igjen alt, men jeg tror alle vil kunne kjenne igjen litt, mener Olav.

Poenget, grunnen til at han skriver nettopp pastisjer, er at han vil problematisere begrep som etterligning og individualitet.

– Jeg vil stille spørsmål til det originale og jeg mener imitasjonen i seg selv kan være vel så original, sier debutanten.

– Skrivingen har vært like mye et forsøk på å filtrere egne erfaringer gjennom eksisterende litteratur, understreker han.

Hjemkomst til Kløfta

En av tekstene handler om en ung mann som kommer hjem til Øvre Romerike, til en stasjonsbygd med to kjøpesentre.

– Det er mange karakteristikker som gjør at en romeriking vil kunne kjenne igjen Kløfta, forklarer Olav. Teksten har den klassiske dannelsesromanen som utgangspunkt.

– Det er både en hyllest og en parodi til stedet, innrømmer Kløfta-mannen.

Selv mener Olav at den typiske forestillingen om et lite lokalsamfunn som et begrensende sted å vokse opp ikke nødvendigvis stemmer.

– Man kan like gjerne oppleve å bli stimulert, fordi miljøet er lite og man er synlig, understreker han. Så blir han litt som forfatterklisjeen igjen; nervøs for å virke påtatt eller for jovial, når han betegner Kløfta som et sted med begrenset tilbud, men like fullt et godt sted å vokse opp.

– For å åpne verden tydde jeg til litteraturen, sier Olav Løkken Reisop.

– Og den fant jeg på Kløfta bibliotek.

Det er både en hyllest og en parodi til Kløfta

Artikkeltags