De skal kåre 2014s beste samtidsbok

Kritiske lesere: Ungdommens kritikerpris kom i stand etter et initiativ fra Foreningen!les i 2005 og er et prestisjefylt nasjonalt prosjekt. Alle foto: Vidar Sandnes

Kritiske lesere: Ungdommens kritikerpris kom i stand etter et initiativ fra Foreningen!les i 2005 og er et prestisjefylt nasjonalt prosjekt. Alle foto: Vidar Sandnes

Artikkelen er over 2 år gammel

Du tenker kanskje at gutter på yrkesfag ikke leser bøker. Men denne gjengen fra Strømmen videregående jobber med å finne fjorårets beste bok.

DEL

Skaff deg RB+ og les alt – 5 kroner for 5 uker!

– Det er morsommere enn å skrive stil om Ibsen. Og vi får god trening i å lese, sier Kristina Grønseth Olsen.

Hun er sammen med sine 23 mannlige medelever i klasse 2 Aut A+B plukket ut som en av sju klasser fra hele landet til å være juryklasse i Ungdommens Kritikerpris. De har fire måneder på seg til å lese åtte samtidsbøker, nominert av en fagjury.

Vi møter klassen siste lesedag før jul. De har benket seg i andre etasje på Klimt, for å bryte med den vante klasseromssettingen. Her får de fred for medelever, og det er rom for å snakke sammen om bøkene.

Trenger å lese seg opp

Automasjonslærer Tom Erik Gulliksen og norsklærer Elisabeth Bernhus er glad for å få ha med klassen i prosjektet.

– Elevene leser knapt fagbøker. De har den innstillingen at de skal bli lært opp til alt. Men sånn som samfunnet er nå, må man jo lese seg opp hele tiden, også i yrkeslivet. Og fagbøker er vanskeligere enn skjønnlitteratur. Da sliter man om man ikke har lesetrening, sier Gulliksen.

Elevene bekrefter: Man skjønner ikke så mye av det som står i fagbøkene, men bruker dem heller som støtte og hjelpemiddel etter å ha lært faget fra læreren, kan de fortelle.

Motivasjon og argument

Det tverrfaglige samarbeidet fungerer godt: Elevene leser i programfagtimene. Så bruker de norsktimer på å skrive rapporter og bruksanvisninger. Norsklæreren retter språk, programfaglæreren retter fag.

Ikke bare skal elevene få bedre leseforståelse og -hastighet. De skal også få leseglede, sier norsklærer Elisabet Bernhus.

– Noen av bøkene er ganske krevende, med lite handling. Da snakker vi om hvordan man kan motivere seg for å lese videre, og hvorfor det ikke skjer noe. Det får også elevene anledning til å spørre forfatterne om under prisutdelingen, sier hun.

To fra hver klasse møtes for å diskutere fram vinneren før utdelingen 12. mars. Da må de ha lært seg å argumentere.

– De kan si at bøkene er dårlige, men da må de begrunne det, understreker Bernhus.

Blandet kritikk

Adrian Kårstad er i gang med en bok med korte setninger. Det er ikke så ålreit å lese den.

– Jeg leste mer før. Mer fantasy og enkle bøker, forteller han.

Snorre Rephåls leseerfaring er mest aviser. Men å lese bøker går helt greit. Han har allerede lest fem.

Kristina liker «Dommedøgn». Den første hun leste var «Kjærlighet mellom intelligente menn». Ett døgn brettet ut over 420 sider. Dommen er hard:

– Grusom. Fordi han skal si alt i én setning i samme avsnitt.

Snorre er enig:

– Jeg fikk ikke så mye ut av den. Talte bare sidene. Men de andre bøkene har vært bra!

Artikkeltags