Betent gatekunst på Årnes

GJENBRUK: Dette skateboardet er hjemmelaget og gjort om til kunst. ALLE FOTO: MARGRETHE MILJETEIG

GJENBRUK: Dette skateboardet er hjemmelaget og gjort om til kunst. ALLE FOTO: MARGRETHE MILJETEIG

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Fargerik og energisk graffiti kombinert med urbane bakgrunnslyder gir en helt egen stemning.

DEL

Les alt selv om du er på sommerferie – nå kan du teste RB+ i 5 uker for 5 kroner

Kafeen på Nes kulturhus er full av mennesker i alle aldere. Før graffitiutstillingen «Collaboration» åpner må riktig stemning settes.

– Det er første gang vi spiller i et kaffeslabberas, sier gutta i Warlocks, før de dumper ned på hver sin stol.

Den lune, gammeldags innredede kafeen fylles med rappemusikk, og unge og gamle nikker hodet i takt.

Rapperne i Warlocks har selv vært involvert i graffitikulturen, og det kommer snart en ny skive i sammenheng med tjueårsjubileet deres.

Farger og puls

Den som tror at graffiti består av banneord rablet ned med en sprittusj eller hjerter risset inn i en trebenk, kan få seg et sjokk idet man entrer visningsrommet.

Fargesprakende motiver på sponplater er montert i spennende formasjoner.

Spennende bilder sloss om din oppmerksomhet.

Stemningen er pulserende og energisk.

Sponplatene er sprayet og malt lagvis.

På noen av platene henger det innrammede kunstverk, på andre er det montert høyttalere.

Ut av dem strømmer det kunstnerisk, urban støy.

På en av dem kan man høre dunkingen fra en av de gamle t-banevognene på linje 2 i Oslo.

Mye arbeid fra en stor kunstnergruppe har resultert i en vandreutstilling som nå har kommet til Romerike.

Graffitikunst er et betent tema, ettersom graffiti er ulovlig i Norge.

Utenom på noen få, lovlige graffitivegger blir graffiti sett på som hærverk.

Derfor er flere av kunstnerne bak prosjektet anonyme.

Nye perspektiver

– Vi håper folk kan se graffitien på en ny måte. Kanskje kan utstillingen gjøre at man observerer graffitien isteden for at man tenker at det er hærverk og går fort forbi, sier Jan Skomakerstuen. Han er en av kunstnerne bak prosjektet.

– Vi har tatt utgangspunkt i yngre generasjoner og tradisjoner. Vi har fått alle mulige former for reaksjoner, sier Espen Henningsen, en annen av kunstnerne.

Mens jeg intervjuer de to kunstnerne, som er hovedansvarlige for den kunstneriske delen av prosjektet, kommer en ivrig eldre kvinne bort og spør om noe av kunsten er til salgs.

Noe den er, til hennes store glede.

– Utstillingen har vært sjokkerende for mange. Det er en helt annen kunstopplevelse, sier Rikke Kommisar, daglig leder ved Akershus Kunstsenter. Akershus Kunstsenter er produsent for utstillingen.

Et estetisk kunstuttrykk

– Vi vil vise at den ulovlige graffitien også har en estetisk verdi som et kunstuttrykk. Vi setter graffitien i en lovlig og kunstnerisk ramme. Vi vil vise at graffiti er en del av kunsten, sier hun.

– Og en del av verden, innskyter Henningsen. Graffiti preger mangt et bybilde i verden.

Kunstnerne brukte rundt to måneder på å male graffitien.

Rundt 200 meter med vegger ble malt lagvis. Mange av kunstnerne bak har kunstutdanning, andre har det bare som hobby.

Men felles for dem alle er at de har bakgrunn fra graffitimiljøet.

Målgruppen for utstillingen er ungdom, og den kan sees på Nes kulturhus frem til 19. juni.

Den forhatte kunsten

Grafitti har av enkelte blitt sett på som skadeverk.

Men, noen synes det er en fin måte å uttrykke følelser på.

Graffiti er en egentlig en eldgammel uttrykksform, men har i lang tid blitt sett på som skadeverk.

– Noen driver med tagging for hærverkets skyld, mens andre er opptatt av estetikken, forteller Espen Henningsen.

– Jeg har aldri drevet med graffiti på grunn av adrenalinet ved å spraye maling på ulovlige steder. Jeg er opptatt av å uttrykke meg med farger og motiver, sier han.

Henningsen har utdannet seg kunstner på grunn av sin bakgrunn fra graffitimiljøet.

Han forteller at de som er opptatt av den kunstneriske utformingen gjerne prøver å finne lovlige vegger eller hus som skal rives.

Upopulær trend

Graffitien slik vi kjenner den i dag kom til Norge for fullt på 80-tallet.

Særlig Oslo Sporveier var blant de firmaene som fikk gjennomgå, og i 1985 åpnet de opp for at graffiti skulle være lovlig på noen t-banestasjoner.

Konflikten ble ikke løst av det, så på nittitallet ble det gjort en opptrapping på kontroll av graffiti for å få bukt med kulturen.

Dette førte til at det i 1990 ble anmeldt 20 graffitilovbrudd, mens i 1999 ble det anmeldt 7960.

– Integreringen av graffiti er dårlig i Norge. Den graffitien folk utsettes for er gjerne lite pen, sier Espen Henningsen.

Han forklarer at når det er ulovlig å tagge kan ikke malerne oppholde seg lenge på hvert sted.

Risikoen øker for hvert minutt.

Noen løser problemet med å ha flere påbegynte verk som de forflytter seg imellom, mens i andre tilfeller blir verkene bare mindre gjennomført.

Artikkeltags