Besatt av "Casablanca"

BESATT: ? Jeg er helt besatt av "Casablanca". Replikkene og scenene surrer inni hodet, sier  Unni Askeland. Det har vært intense og lange dager i atelieret for å bli ferdig. ALLE FOTO: MORGAN ANDERSEN

BESATT: ? Jeg er helt besatt av "Casablanca". Replikkene og scenene surrer inni hodet, sier Unni Askeland. Det har vært intense og lange dager i atelieret for å bli ferdig. ALLE FOTO: MORGAN ANDERSEN

Artikkelen er over 12 år gammel

I månedsvis har Unni Askeland levd med filmklassikeren "Casablanca" fra 1942 på video i atelieret på Jessheim. Nå er maleriene av det romantiske superparet Ingrid Bergman og Humphrey Bogart utstillingsklare.

DEL

Vanligvis dundrer rockemusikken fra gettoblasteren. Men ikke nå. Stemningen i atelieret er mettet av tidligere tider, da menn var menn og kvinner var kvinner. Og av romantikk. Videoen er nå kommet til pianoscenen, der Ingrid Bergman ber Sam om å spille sangen "As Time Goes By". Ansiktsuttrykket hennes mens hun lytter er til å grine av. Mannen hun tenker på kan hun ikke få. Sukk!

Forførende teknikker

– Jeg har vært inne i Casablanca-psykosen. Jeg ble besatt av stemningen, og griner og jobber til langt på kveld, sier Unni Askeland. Nå er hun sliten og kjempespent på publikums reaksjon. Hun gleder seg til ferie i Egypt med ektemannen Sverre Bjertnæs, som også kunstner.

På gulvet ligger 60 fotografier fra en videosnutt av Bogart og Bergman. De skal monteres sammen på en av de svære veggene i Galleri Trafo i Asker, der utstillingen åpner 9. februar. Fotografiene har hun fått profesjonell hjelp til. I tillegg skal fjorten store malerier henges opp. Filmen skal vises på en tv-skjerm i galleriet.

- Dette er et veldig gjennomført og planlagt prosjekt. Utgangspunktet er veldig konseptuelt. Jeg går fra foto til mekanisk overføring på lerret, og så begynner jeg å male. Det er forførende teknikker, og flott å se på. Det er deilig å jobbe med maleri, og en utfordring å male, sier Unni Askeland.

Det har kommet en selvfølgelighet inn i arbeidet, mener hun. Det hun har gjort de siste sju årene smelter sammen.

Behn på besøk

Damen med det platinablonde håret og de rødmalte leppene er kalt en femme fatale i norsk kunstliv. Hun har uttalt at norsk kunst er gørr kjedelig med for mye intellektualisering. I 2002 ble det oppstyr da hun stilte ut bilder basert på Edvard Munchs malerier på Blomqvist. Munch har alltid inspirert henne.

Hun blir også inspirert av amerikansk kunst, film og musikk. Tidligere har hun malt stills fra filmer som "Taxi Driver" og "Rumble Fish".

– Jeg måtte jobbe med en film til, og gå i dybden. Valget falt på "Casablanca". Moderne filmer prøver å skape den stemningen, men det er akkurat som om den moderne teknologien tar bort noe av autentisiteten, sier Askeland.

Et bilde av Ari Behn henger på veggen. Ari og Märtha er gode venner av Unni og Sverre, og flere av kunstnerekteparets bilder henger i huset i Lommedalen.

Askeland bekrefter at Ari ofte er på besøk, det er ingen hemmelighet. Han var innom nylig og så på bildene hennes. Sverre lagde coveret på den siste boka til Ari.

– Hvorfor deler ikke du og Sverre atelier?

– Vi tenkte litt på det, men så bestemte vi oss for å investere i ekteskapet. Det kan bli litt mye. Vi er begge intense og gjør mye av oss. Men vi har jobbet mye sammen, og stilt ut sammen. I august skal Sverre og jeg stille ut under Jessheim-dagene, sier Unni Askeland.

Artikkeltags