Gå til sidens hovedinnhold

Andektig i Trandumskogen

Artikkelen er over 13 år gammel

– Det er ikke stedet for den hyggelige søndagsutflukten, sier Rigmor Galtung. Trandumskogen byr på et ubehagelig stykke historie.

Mellom mørke grantrær slynger det seg en sti. Langsmed stien står 18 halvmeterhøye kors, badet i beskjedent lys som siver ned mellom trekronene.

Rigmor Galtung går stille fra kors til kors. Den ellers så muntre komikeren har et alvorlig drag over ansiktet.

– Jeg blir jo andektig. Dette er jo en kirkegård i skogen. Og så rart at vi ikke hører en eneste fugl!

Viktig opplevelse

Minnelunden i Trandumskogen stammer fra tiden etter andre verdenskrig. I løpet av krigen ble 173 nordmenn, 15 sovjetborgere og seks briter henrettet her av tyskerne. Tre av dem var fra Romerike. Rigmor Galtung tenker høyt:

– Så rart at noe som er så tilsynelatende idyllisk kan ha vært scene for noe så grusomt. Naturen er jo så vakker. Det er litt av en kontrast, mener hun.

Krigsfangene ble bundet sammen to og to og skutt foran åpne graver. Deretter ble likene forsøkt ødelagt med et tykt lag kalk, og gravene ble holdt hemmelig. Etter krigen ble imidlertid gravene oppdaget, ettersom ingen planter ville gro i den kalkholdige jorda. Steinkorsene markerer nå retterstedene for ettertiden.

– Dette er en mørk del av historien vår. Det er på en måte ekkelt å få det så nært, men samtidig er det viktig å ha kjent på det, og ikke glemme det. Det gjør at man kan prøve å tenke seg hvordan det er å være i en krig. Samtidig viser man respekt for dem som ble skutt, mener komikeren.

Glad i naturen

Vanligvis er Rigmor Galtung glad i å være ute i naturen. Hun forteller gjerne om sine barndoms somre i Stavern og på Biri, om blåbærturer og blomsterenger.

Komikeren fra Skjetten forteller også om farfaren sin, som var tannlege.

– Han holdt til på Nesbyen. Under krigen reiste han på ski innover for å plombere tennene til gutta på skauen. En gang ble han stoppet, men han ble aldri tatt for noe.

Litt lenger borti skogen står restene etter skytebanen for de tyske stridsvognene, 10 enorme betongkonstruksjoner med store skuddsår. Betongveggene ble satt opp for å stoppe prosjektiler som ikke traff blinken 250 meter lenger inne i skogen.

– Det er jo helt sprøtt at sånne ting står her, så nært oss. Men det er samtidig en del av kulturhistorien vår, mener Galtung.

Ydmyk

Vel ute av skogen puster hun lettere igjen. Sola skinner på laubærkrans-monumentet som hver 17. mai blir hedret og bekranset.

– Det var så stille og ekkelt der inne. Til og med trærne så ut til å mistrives, med brune greiner ned mot gravene. Og flyene fra Gardermoen som durer over skogen gir uhyggelige assosiasjoner, synes Rigmor Galtung.

Likevel vil hun anbefale et besøk på Trandumskogen.

– Å gå der inne er mer enn å se en minnestein eller å lese historien. Det er skremmende, men en viktig attraksjon både for barn og voksne. Man blir mer ydmyk, sier Galtung, som synes vi har det forferdelig godt her i landet.

– Det er så mye vondt ute i verden, og vi kan ikke ta inn alt sammen. Vi får heller være takknemlige for det vi har, synes jeg!

Slik kommer du hit: Ta av fra E6 mot Nordkisa. Følg skilting mot militær flystasjon. Følg videre severdighetsskilt mot Trandum og Trandumskogen. Veien er godt skiltet.