Norges største popstjerner er tilbake, men tilbake hvor?

Dessverre har de valgt å legge seg tungt på synth-linja denne gangen. Det gir hele albumet et seigt, glatt og kaldt preg. Selv om han er hovedkomponisten, får ikke Pål Waaktaars pop-bevissthet ikke prege dette albumet, dessverre. Dermed er ingen av de ti låtene spesielt minneverdige, selv om tittelmelodien har fått mye radiotid er den ikke bra nok til å gi deg lyst til å høre mer.

Dette blir et dvaskt lydoppkok, preget av 80-tallets keyboardoverforbruk, og dessverre uten de fengende låtene disse gutta til tider har servert. Det tar litt av i "Riding the Crest", men går helt i stå med seige og dystre "Shadowside" og "Real Meaning". Alt i alt en gedigen skuffelse.

Rune Westengen