– Bare se på motevisningene til Dolce & Gabbana, Miu Miu eller Prada. Det er alltid noe som minner om en gardin

 Designerne Connie Riiser Berge (t.v) og Marianne Hildeng Vigneau finner ofte tekstiler de tror kan brukes til noe.  FOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Designerne Connie Riiser Berge (t.v) og Marianne Hildeng Vigneau finner ofte tekstiler de tror kan brukes til noe. FOTO: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Bruk tekstiler du elsker, om det så er gamle gardiner, duker, pledd eller skjerf, oppfordrer forfatterne bak ny redesign-bok.

DEL

LIVSSTIL

– Se, dette var fint, sier Marianne Hildeng Vigneau, og holder opp et bomullsstoff som en gang var en gardin. Mønstre i rødt, blått og gult er sydd på langs over hvit bakgrunn.

Connie Riiser Berge nikker ivrig.

– Og dette. Se så flott. Så langt. Og de broderiene, sier hun, og holder opp en hvit blondeduk.

Damene er på Marianne Hildeng Vigneaus arbeidsplass, Fretex' lager på Alnabru utenfor Oslo, der Vigneau jobber med redesign. Sammen har Riiser, Vigneau og en tredje samarbeidspartner, Siri Bjerrefjord, nylig skrevet boken Redesign. De råder aspirerende omsyersker til å ta utgangspunkt i materialene, fremfor å bestemme seg på forhånd for hva slags plagg man vil lage.

– Alt kan brukes til noe, konstaterer Connie.

De fremhever solide naturmaterialer som godt egnet: ull, silke, skinn og gamle pelser, i tillegg til heklede tekstiler, dongeristoff, tradisjonelt håndverk og gardiner, duker og sengetøy.

Når du så har funnet et tekstil du elsker, kan du spørre deg selv: Hva kan jeg bruke dette til?

Marianne har stabler med gamle stoffer lagret, både på jobben og hjemme. Hun viser fram et gammelt broderi hun fant på et marked i Frankrike.

– Man vil jo ikke ha dette på veggen. Men tenk deg det i ryggen på en bomberjakke, eller som et skjørt, med svarte strømper og høyhalset genser, sier hun, og folder det rundt livet.

Hvis du er helt fersk, men ønsker å prøve deg fram, anbefaler forfatterne at du starter med noe enkelt: Skjørt med strikk i livet, skjortekjole eller en enkel topp er tre alternativer. Marianne legger en firkantet duk, brettet én gang, på bordet for å illustrere hvor enkelt det kan gjøres.

– Her er det nok å sy to sømmer, en her og en her, sier hun, og drar fingrene fra enden av stoffkantene og litt oppover, til under armene.

Lag åpning til hodet – og vips: En helt unik topp, der ermene skal falle pent nedover.

Når det gjelder materialer, er det lurt å begynne med noe du ikke er så redd for. Vent også litt med silke, da den lett sklir og er litt vanskeligere å håndtere.

Det du trenger av utstyr for å sette i gang, er: En symaskin, saks, sprettekniv, målebånd og knappenåler, eventuelt også en god linjal.

Forbrukerrådet kjører for tiden kampanjen #detklerdeg, der de arbeider for økt gjenbruk og at det må bli enklere å handle miljøvennlig.

– På denne måten kan vi beholde ressursene i omløp lenger og unngå at tekstiler går til avfall, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Han påpeker at tekstilavfallet har økt med 80 prosent i løpet av 15 år.

– Klær er også det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet i EU, og opplagt et av områdene hvor både produsenter og forbrukerer kan ta grep for å redusere forbruket. Ved å forlenge brukstiden, for eksempel med redesign, kan vi bidra til et mer bærekraftig forbruk, sier han.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn i 2016 leverte 10.126 tonn tekstiler til gjenvinning, altså i bokser satt opp av Fretex, Uff og lignende. Det tilsvarer over 27 tonn hver eneste dag.

– Samfunnet i dag er forbruk og skit. Vi har en enorm overflod av tekstiler. En t-skjorte til 100 kroner er enten dårlig kvalitet eller et resultat av at noen ikke har fått pengene sine, sier Marianne.

Designerforfatterne ønsker å nå miljøbevisste folk som ikke vil kompromisse på stil.

– Gamle tekstiler er ofte av en helt annen kvalitet. Og du kan jo få deg din helt unike garderobe. Dessuten kan det være en måte å vise fram norsk eller utenlandsk kulturarv på, sier Marianne, og Connie peker på en bomberjakke de har laget med såkalt bragd – tradisjonelt norsk håndverk – foran.

– Noen ville mene dette er helligbrøde. Men det er bedre at det blir brukt enn at det ligger i en skuff, sier hun.

Klær laget av gamle tekstiler står for øvrig så visst ikke tilbake for eksklusiv design, mener Marianne.

– Bare se på motevisningene til Dolce & Gabbana, Miu Miu eller Prada. Det er alltid noe som minner om en gardin, en heklet duk eller et pledd der, sier hun.

Sy selv: Kjole av dynetrekk

Sprett opp eller klipp av sømmene i hver kortende. Strykk ned en brett på ca. én cm på den ene kortsiden, og sett et merke midt på endestykket. Det blir midt på halsen. Forstykket skal være litt bredere enn bakstykket.

Mål 75 cm fra hver side av merket (midten), og sett i en knappenål på tvers på hver side. Det blir skuldrene. Mål 30 cm ned fra endestykket, og klipp et 56 cm rett snitt innover, parallelt med kortsiden (28 cm på forstykket, og 28 cm på bakstykket). Tilpass ev. etter størrelse.

Sy fast et belegg som er 25 x 6 cm midt bak, og lag åpning

Lag folder som vender symmetrisk utover fra midt foran på hver side til du kommer til knappenålen ved skulderen. Derfra og bakover legger du foldene andre veien. Fest foldene med knappenåler, og la foldene foran være litt bredere eller tettere enn bak, siden forstykket er litt større.

Ta på deg kjolen og juster foldene så åpningen får størrelsen du ønsker. Sy så to parallelle sømmer tvers over alle foldene, i tillegg til å sy ned foldene på hver side av skulderen. I nakken bak lager du en lukking med glidelås, hempe eller knapp.

Bestem vidden på ermet. Klipp 7 cm rett opp fra snittets slutt (foran og bak parallelt). Klipp så bort en trekant av stoffet fra toppen av det 7 cm lange snittet, på skrå oppover, og ut til kanten av vingen. Vrangsy hjørnet på vingen.

Ut fra denne grunnoppskriften kan du lage ulike kjoler. For eksempel kan du lage knytebelte av litt av dynetrekket.

Kjersti Blehr Lånkan

helg@rb.no

Artikkeltags