(Nettavisen): Den sveitsiske organisasjonen Dignitas tilbyr assistert dødshjelp til sine 8432 medlemmer. Ved utgangen av 2017 var det registrert 37 norske medlemmer i Dignitas, viser tall Nettavisen har sett på. Dette er en økning på 42 prosent fra utgangen av 2016, da det var registrert 26 norske medlemmer.
Et medlemskap i Dignitas innebærer at pasienter med uhelbredelig sykdom kan reise til Sveits og få hjelp til å begå selvmord når en eventuelt ønsker å avslutte livet. Dignitas tilbyr også veiledning og støtte til sine medlemmer.
Ifølge Dignitas egne statistikker, fikk tre nordmenn hjelp av organisasjonen til å avslutte livet sitt i fjor. Tidligere har det vært tre nordmenn som har benyttet seg av livsavsluttende behandling hos Dignitas. Det skjedde i 2015.
– Dette forteller egentlig at det er mange mennesker som har det vondt og trenger hjelp til å dø på en verdig måte, sier leder for Foreningen retten til en verdig død, Ole Peder Kjeldstadli, til Nettavisen.
– Dette er mennesker som er uhelbredelig syke og det er gjerne folk som går mot slutten av livet. Du må ha en uhelbredelig lidelse for å få denne hjelpen. Det er ikke bare å komme til Dignitas og si at du vil dø, understreker Kjeldstadli.
Romerikes Blad fortalte 1. desember historien til Solveig Thorp Gigernes som valgte å reise til Sveits for å avslutte livet. Hun gjorde det på en lignende klinikk i Sveits hos legen Erika Preisig.
– Må drikke giften selv
En rekke land praktiserer aktiv dødshjelp for egne borgere, deriblant Nederland, Belgia og enkelte delstater i USA. Men ifølge Kjeldstadli er det kun Sveits og Colombia som tilbyr aktiv dødshjelp til utenlandske borgere. I Sveits er det hovedsakelig to organisasjoner som tilbyr denne tjenesten – Dignitas og Life Circle.
Kjeldstadli har selv besøkt Dignitas for å få et innblikk i behandlingen som tilbys på klinikken.
– Hos Dignitas får du ferdigblandet gift som du må drikke selv. Det går veldig fort, kanskje et halvt minutt til du sovner inn. Det skjer helt uten smerte. Hos Life Circle får du giften intravenøst, men du må selv utløse den siste skruen som får giften til å renne gjennom. Du blir alltid spurt helt til slutt om dette er virkelig det du ønsker. Alt blir filmet. De vil ha alt på den sikre siden, og alt blir meldt ifra til politiet, sier han.
Dignitas vil ikke oppgi til Nettavisen hvor mye behandlingen koster. Men Kjeldstadli anslår at reisen, behandlingen og hjemsendelse av kiste koster mellom 60.000 og 80.000 kroner.
Foreningen Retten til en verdig død har per i dag 3350 medlemmer og drøyt 10.000 tilhengere på Facebook.
– Flertall mot aktiv dødshjelp
Mens passiv dødshjelp er lovlig i Norge, det vil si at man kutter ut livsforlengende behandling, er det ulovlig med aktiv dødshjelp.
– Lovgivningen i Norge bør endres, slik at det norske folk har valgfrihet helt fram til livets slutt. Norge bør kopiere den sveitsiske modellen med legeassistert selvmord. Det har fungert godt i 30 år nå, har Dignitas tidligere uttalt til Nettavisen.
Per i dag er det ingen stortingspartier som har fremmet forslag om å legalisere aktiv dødshjelp. Fremskrittspartiet (Frp) støtter aktiv dødshjelp i noen situasjoner i partiets prinsipprogram for stortingsperioden 2017 til 2021. Venstre stemte nei til utredning av aktiv dødshjelp under landsmøtet i fjor. Kristelig Folkeparti stilte som krav i fjor at partiet ville kunne trekke støtten til Høyre og Frp dersom regjeringspartiene ville tillate blant annet aktiv dødshjelp.
– Mitt inntrykk er at akkurat nå er det et klart flertall (på Stortinget red.anm.) mot å tillate aktiv dødshjelp i Norge, men at det er en bevegelse mot en mer åpen holdning rundt dette. Jeg synes det åpnes opp for flere debatter i partiene og ungdomspartiene, og man ser hva som skjer i andre land, sier leder i tankesmia Civita, Kristin Clemet, til Nettavisen.
Hun henviser også til NOBAS-undersøkelse fra 2015 som viser at et stort flertallet av befolkningen var for aktiv dødshjelp.
– Skal redde liv, ikke ta liv
– Men hvorfor er det et så stort sprik mellom politikerne og folkemeningen i dette spørsmålet, Clemet?
– Jeg vet ikke, men på det menneskelige settet er det kanskje lett å forstå og tenke at mennesker som lider veldig og har mye vondt, skal få slippe. For politikerne reiser dette en del spørsmål knyttet til lovgivning. Og blant helsepersonell, som vil bli involvert, er motstanden større. Aktiv dødshjelp strider mot hele fundamentet i helsevesenet som er å redde liv og lindre smerte – og ikke ta liv, understreker Clemet.
– Kanskje folk flest ser litt enklere på det, at de ser på det som en barmhjertighetshandling.
Hun trekker også fram skråplanseffekten, som innebærer at ikke bare uhelbredelige syke pasienter, men at også etter hvert andre pasientgrupper – som kanskje føler at de er til bry – vil kunne ty til aktiv dødshjelp.
Clemet trakk en parallell mellom aktiv dødshjelp og fastlegers rett til å reservere seg mot å henvise til abort i en blogg da debatten om reservasjonsretten gikk for noen år tilbake.
Solveigs siste reise