Lillestrøms store arbeidskonflikt

I FLOKK OG FØLGE: Arbeidere og sympatisører på vei inn til møte i Folkets Hus. Tittelen i Akershus Arbeiderblad lød «Et imponerende demonstrasjonsmøte i Lillestrøm».

I FLOKK OG FØLGE: Arbeidere og sympatisører på vei inn til møte i Folkets Hus. Tittelen i Akershus Arbeiderblad lød «Et imponerende demonstrasjonsmøte i Lillestrøm».

Artikkelen er over 5 år gammel

Lillestrøm: En bitter konflikt raste i Lillestrøm i årevis, etter at Alfred Andersen nektet sine arbeidere å organisere seg. I kjølvannet startet ansatte sin egen bedrift, Tarzan.

DEL

Norrøna-konflikten er et dramatisk stykke historie. Denne vinteren er det 80 år siden konflikten var på sitt mest intense, da store styrker fra statspolitiet ble sendt til Lillestrøm.

Var først kommunist

Historien forteller hvordan en fabrikkeier ville utnytte den rekordhøye ledigheten, der 15 prosent av byens voksne mannfolk gikk uten arbeid.

Høyst merkverdig er det at Alfred Andersen opprinnelig var fagforeningsmann og kommunist.

«På innsiden av porten skal ingen uorganiserte få sette sine bein», uttalte han som klubbformann ved Kjeller Flyfabrikk. Noen år senere, i 1924, startet han fabrikk med produksjon av kjelker og sparkstøttinger.

Alt i 1929 organiserte arbeiderne seg i Treindustriarbeiderforbundet, og det ble inngått tariffavtale fram til 1933. Sommeren 1932 fikk Andersen likevel opprettet enkeltmannskontrakter, av fagbevegelsen karakterisert som slavekontrakter.

Arbeidsretten underkjente kontraktene, men etter avtalens utløp kunne bedriften igjen ansette folk på personlige kontrakter.

Sa opp 23 mann

Høsten 1934 begynte striden å tilspisse seg. Andersen ville reise et nybygg, ironisk nok på nabotomta til Folkets Hus, og han brukte uorganiserte. I oktober lyktes det bygningsarbeiderforbundet å organisere 23 av 26 ansatte. Andersen svarte med å si opp samtlige 23!

De organiserte gikk til blokade. Heretter ble alt arbeid regnet som streikebryteri, men ledelsen svarte med å ta inn nye folk. Mens arbeiderpressen skrev om streikebryteri, ble de omtalt som «arbeidsvillige» i borgerpressen.

En kveld i november skulle det arbeides overtid hos Andersen. Et par hundre arbeidere og sympatisører var samlet utenfor fabrikken da de uorganiserte skulle hjem. Alle fikk klare advarsler.

Kvelden etter ble de samme møtt med rop som «Ned med judasene» og «Ta streikebrytera». Enkelte fikk en real omgang juling. Status var flere sprukne lepper, blåveiser, ømme muskler og istykkerrevne klær.

«Jeg gir meg ikke om de river fabrikken ned over hodet mitt», erklærte Andersen i Dagbladet.

Statspolitiet til flisbyen

I januar 1935 toppet konflikten seg, med massemøter, demonstrasjoner – og ikke minst oppbud av statspolitiets tropper.

Flere av folkene som etter hvert tok arbeid hos Andersen var med i Nasjonal Samling, noe som Akershus Arbeiderblad ikke la skjul på: «Blant dem som arbeider hos Andersen skal også være en Hitler-infisert yngling fra Skedsmo».

11. januar 1935 skildres utviklingen under tittelen «Affæren hos Alfred Andersen i stålhjelmenes tegn. 30 statspolitibetjenter i fullt feltmessig utstyr til Lillestrøm i går». Da fagbevegelsen tillyste et massemøte i Folkets Hus ble arbeiderne oppfordret til å marsjere rett fra arbeidsplassen til møtelokalet. Statspolitiet forbød demonstrasjonstog.

Trygve Lie manet til ro

I Folkets Hus ble det holdt taler av LO-formann Jens Tangen og formann i Akershus Arbeiderparti, Trygve Lie. De kom begge med kraftige utfall mot Andersen, men Trygve Lie advarte mot å gjøre ham til martyr.

Holdt arbeiderne ro og orden i sine rekker og unngikk spetakkel, ville han tape sin sak, og statspolitiets nærvær være overflødig mente Lie.
De organiserte fulgte oppfordringene. Urolighetene tok slutt, og statspolitiets hovedstyrke forlot byen etter 10 dager.

Omtrent samtidig erklærte domstolene at bygningsarbeiderforbundets blokade av Norrøna var fullt lovlig.

Startet Tarzan i 1936

Ansatte og fagbevegelsen startet like godt en konkurrerende bedrift, Tarzan, i 1936. Denne bedriften produserte de samme artiklene som Norrøna.

Alfred Andersen prøvde flere ganger å få omstøtt kjennelsen fra domstolene. Han søkte også om medlemskap i Arbeidsgiverforeningen, som imidlertid forlangte at han først måtte ordne seg med fagbevegelsen.

Norrøna fikk etter hvert økonomiske vansker. NS-folkene ble gående på fabrikken til begynnelsen av 1937. Da hadde ikke Andersen råd til å lønne dem lenger. Norrøna fortsatte likevel, men i vesentlig mindre målestokk, og hele tiden med uorganisert arbeidskraft. I 1956 var det slutt, da anlegget ble solgt til Nygaard & Co, bedre kjent som Nyco produkter.

Hva så med Tarzan i Fabrikkgata? Bedriften ble solgt til Jens Wilhelm Tveiten allerede i 1939, og den holdt det gående fram til 1973.

Kilder: Akershus Arbeiderblad, «Lillestrøm Historie» og «Norrøna-konflikten» (Aksel Nærstad)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken