Som 16-åring fikk jeg et minne for livet – jeg stirret en ulv i hvitøyet på fem meters avstand en stakket stund. To fiskeglade fettere meita ørret i Unsetåa, Ytre Rendal.
Jeg ser fortsatt ulvens aktpågivende blikk for mitt indre øye – og dyrets silhuett mot den unge natt.

– En opplevelse risset inn på evighetens tavler, for å si det med Hans Børli.
Hallgeir B. Skjelstad klarte med sin naturnære tekst i «Naturspeilet» forrige lørdag å gjenkalle årganger av personlige kulturopplevelser, og la nye bilder til gjennom sin artikkel. Mannen har en særs god penn - i tillegg til å skrive opplysende.
 

Ukvalifisert leser

Tekster fra gode skribenter stiller krav til den som leser, hvis forfatterens budskap skal kunne fordøyes med forstand. Styreleder Rolf Larsen, Jegernes Interesseorganisasjon, hører ikke med blant de kvalifiserte, hvis man skal ta hans kritikk i RB. 12. februar på alvor. Mens informasjonssjef Espen Farstad, Norges Jeger- og Fiskerforbund, skriver opplysende om jakt, viltforvaltning og konfliktlinjer i ulvedebatten – men mister Skjelstads perspektiver av syne i sitt innlegg. – To skivebom.
Fredag den 13. svarte Hallgeir B. Skjelstad på kritikken – han klarer seg selv.

Navlebeskuende ulvehatere

Men gode artikler trenger tydeligvis noen venner – her melder jeg meg uoppfordret!


Det er en realitet at både ulven og RBs abonnenter lever i et område hvor det er tettere mellom navlebeskuende ulvehatere enn levende dyr. Det ville være en forsømmelse av avisen å ikke tematisere disse realiteter med jevne mellomrom.
For egen del gleder jeg meg over ulvens tilstedeværelse i Østmarka, og jeg håper den blir å se både på Romeriksåsen og i Nordmarka.