Utfordrer til SV og Venstre

Artikkelen er over 6 år gammel

De Grønne har potensial til å ta hegemoniet fra særlig SV.

DEL

Miljøpartiet De Grønne (MDG) tar mål av seg til å stille lister i samtlige 14 romerikskommuner ved lokalvalget om halvannet år. Etter å ha etablert seg i Gjerdrum i april, har MDG nå lokallag i alle kommuner, unntatt Enebakk og Aurskog-Høland. MDG ble stiftet allerede i 1988, men måtte i to tiår finne seg i å bli puttet i «De Andre»-sekken med marginal oppslutning. I europeiske land, som Tyskland og Sverige, har de grønne hatt stor suksess og også blitt en maktfaktor. Når MDG ikke har lyktes tilsvarende i Norge, er grunnen at flere av våre etablerte partier – ikke minst SV og Venstre – har integrert den grønne dimensjonen i utviklingen av sin politikk.

Ved kommunevalget i 2011 opplevde imidlertid minipartiet et visst tilsig av velgere. Partiet stilte blant annet liste i Fet – noe for eksempel ikke KrF klarte – og fikk 2 prosents oppslutning. Men det var i byene gjennomslaget kom, med representasjon i byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Stortingsvalget i fjor høst ble selve gjennombruddet da Rasmus Hansson ble representant på Stortinget fra Oslo. Valgnatta ble likevel et lite antiklimaks, siden partiet hadde ligget så mye bedre an på gallupene før valget med opptil 7–9 representanter inne. Når det kom til stykket, kviet mange velgere seg for å stemme på partiets radikale politikk som kraftig går i rette med dagens forbrukssamfunn og utfordrer oss på levestandard. Symptomatisk nok skvatt MDG opp på meningsmålingene igjen etter valget.

Valgforskning viser at miljøspørsmålet nå er blant de aller viktigste når velgerne plukker partier. Men de foretrekker samtidig brede partier med stor troverdighet i flere saker enn én. Her har MDG en utfordring, men den dagen De Grønne troverdig kan vise til større saksbredde, kan partier som Venstre, og kanskje særlig SV, få enda større problemer med sperregrensespøkelset.

Artikkeltags