Trolig lite å hente

Artikkelen er over 6 år gammel

Bøndene får først og fremst utløp for all frustrasjon mot Listhaug.

DEL

I går aksjonerte sinte bønder over hele Romerike i protest mot regjeringens tilbud i jordbruksoppgjøret. «Et angrep på familielandbruket som utgjør hovedtyngden av norsk matproduksjon», mener lederen av Akershus Bondelag, Sigurd Enger fra Aurskog-Høland. Bøndene frykter sentralisering og industrilandbruk. Denne ukas brudd i forhandlingene var som forventet. Aldri har vel gapet mellom bøndenes krav og statens tilbud vært større. Bøndene ville ha et påslag på 1,5 milliarder kroner, mens Sylvi Listhaug (Frp) svarte med 150 millioner kroner og en modell som favoriserer de som ønsker å drive stort. Tonen mellom landbruksministeren og representantene fra landbrukets organisasjoner er alt annet enn god.

150 millioner kroner i pluss er imidlertid langt mer enn det som er Fremskrittspartiets egen politikk på området. I sitt alternative budsjett i fjor ønsket partiet å kutte overføringene med 5,5 milliarder, noe som ville betydd en rasering av det jordbruket og kulturlandskapet vi kjenner i dag. Også Høyre ville opprinnelig kutte betydelig. Når regjeringens tilbud likevel ender i pluss, skyldes det samarbeidspartiene Venstre og KrF, som er langt mer landbruksvennlige, opptatt av småskalajordbruk, matproduksjon og bosetting i hele landet. Venstre-leder Trine Skei Grande ba tidligere i vår Listhaug dempe reformiveren med liberalisering og markedstilpasning, mer effektive og større enheter og i andre enden muligens billigere mat til forbrukerne.

Venstre og KrF vil legge press på de blåblå, men det spørs om mellompartiene påfører regjeringen og statsråden et større nederlag i denne saken når den ender i Stortinget. Det er for det første ytterst uvanlig at stortingsflertallet plusser på oppgjøret etter et brudd. For det andre innebærer statens tilbud en lønnsøkning ikke langt unna det andre grupper i samfunnet tilbys. Det kan trolig Venstre og KrF leve med, på samme måte som de aksepterer utviklingen som vil føre til større bruk, særlig innen melkeproduksjonen. Det norske landbruket har vært gjennom effektivisering og omstilling gjennom mange tiår. Slik vil det fortsette. Også i Norge må det være et mål å gjøre landbruket mindre avhengig av statlige subsidier.

Artikkeltags