Ta vare på fortida

Artikkelen er over 5 år gammel

Å lempe på vernet når veksten går så fort, er uklokt.

DEL

Denne uka spikret kommunestyret i Ullensaker byplanen for Jessheim. Kommunedelplanen som rulleres har vært ute på høring i lang tid, og det er sånn det skal være. De store endringene på tampen av prosessen får imidlertid opposisjonen til å rase mot demokratisk underskudd. Dette tilbakeviser flertallsregimet Frp og Høyre i to leserbrev i vår avis. At et flertall bruker nettopp flertallet sitt, kan ikke kalles udemokratisk, men man stiller seg nå altså spørsmål ved om hele høringsrunden bare var skuebrød. Det har ikke vi grunnlag for å fastslå, men det er viktig å understreke at en bred og inkluderende debatt er nødvendig når store grep som skal prege byene og tettstedene våre i 100 år, skal tas. Innbyggerne bør naturligvis bli hørt like mye som utbyggerne.

En konsekvens av vedtaket mandag er at «bevaringstrianglet» på Jessheim, som omfatter den gamle trehusbebyggelsen mellom Veiberggata, Trondheimsvegen og Storgata, tas ut av byplanen. Å lempe på vernet er generelt uklokt. Den eksplosive veksten Jessheim, Lillestrøm og andre lokalsamfunn har opplevd etter Gardermoen-vedtaket i 1992, gjør at stedene våre nesten ikke er til å kjenne igjen. Romerike har gjennomgått et hamskifte, hovedsakelig til det bedre. Men mye bevaringsverdig er også borte, jevnet med jorden.

Den gamle Flisbyen på Nedre er historie, men økt bevissthet og interesse for fortidsvern gjør at Lillestrøm rent fysisk kan vitne om at stedet ikke oppsto som et resultat av varemesseetablering på 1990-tallet, men som følge av jernbanen og opphevelsen av sagbruksprivilegiene på midten av 1800-tallet. Også Jessheim er et relativt nytt sted, men har altså en historie som går lengre tilbake enn hovedflyplassen på Gardermoen. Det eldste punktet man kan knytte noen sentrumsfunksjon til på det gamle bondelandet, er veikrysset ved enden av Storgata som på begynnelsen 1700-tallet fikk navnet Varpet. Utviklingen på Jessheim skjøt i likhet med Lillestrøm fart med jernbanen fra Christiania til Eidsvoll på midten av 1850-tallet.

I vekstiveren må ikke våre folkevalgte glemme forankringen og historien. Byene og tettstedene våre danner fysiske rammer for våre liv som borgere og betyr derfor mye for identitet og trivsel. Ethvert sted bør derfor ha som ambisjon å bevare et tverrsnitt av sin arkitekturhistorie.

Artikkeltags