Skammelig i Lørenskog

Artikkelen er over 6 år gammel

Pårørende bør slippe å kjempe for lovfestet rett.

DEL

Flere tilsyn gjennom flere år ved Bårliskogen omsorgsboliger i Lørenskog har avdekket at beboere ikke får det de etter loven har krav på. Blant annet mangler tilrettelagt opplæring. Fylkesmannen har satt ny frist til 16. mai etter at Lørenskog ikke klarte å rydde opp innen forrige frist. Vi har tillit til at kommunen bruker de neste ukene godt, og at beboerne får den tilrettelegging og opplæring loven gir dem rett på. Arbeidet med feilretting har pågått siden første avvik ble funnet i 2011.

Det ekstra forstemmende er de mange signalene RB over tid mottar om at Lørenskog ikke er eneste kommune som svikter innbyggere som har vanskeligheter med å kreve sin rett. På Bårliskogen er mange av beboerne autister, med de kommunikasjonsproblemene det gir dem. Det er uverdig av hjelpeapparatet ikke innfrir disse innbyggernes rettigheter.

Når hjelpen svikter overfor enkeltmennesker, handler det om mer enn den enkeltes skjebne. Det handler om menneskesynet som indirekte formidles. Når kommunaldirektør for helse og omsorg, Gry Røste, anbefaler pårørende å «fortsette å være utålmodige» er det på den ene side et signal om god vilje. På den annen side: Hvorfor skal pårørende overhodet bekymre seg om at loven blir oppfylt? Man må forvente at etater med direktører på toppen opptrer profesjonelt og i overensstemmelse med lover og forskrifter. Pårørende bør og skal slippe å opptre som advokater på vegne av sine hjelpetrengende familiemedlemmer i institusjon.

Dessverre er dette ikke tilfelle i det virkelige liv. I kamp om knappe midler blir innbyggere med spesielle behov tilsidesatt. Oppgavene er mange og store, ressursene blir for knappe. Den som ikke roper høyest sitter utsatt til. Å være pårørende er altfor ofte å stå i kontinuerlig kamp. Når Lørenskog nå lover å bli en lovlydig omsorgskommune, ligger det også en mulighet til å danne mønster og løsninger som andre kommuner kan dra nytte av. Det trengs.

Artikkeltags