Overreaksjon i tingretten

Artikkelen er over 10 år gammel

Mulige kilder vil bli mer varsomme.

DEL

Mange nyhetssaker i pressen er basert på fortrolig informasjon gitt under forsikring om full anonymitet. Beskyttelse av kilder som ikke ønsker å stå fram er sterkt forankret i norske redaksjoner

Avsløringer i pressen med utgangspunkt i anonyme kilder har en rekke ganger ført til omfattende etterforskning og lange fengselsstraffer. Kildene, de som startet det hele, forblir anonyme. På den måten er de beskyttet mot represalier fra dem som kan ha et motiv for å hevne seg. Uten pressens kildevern ville mange kritikkverdige forhold aldri kommet fram i offentligheten.

Likevel hender det at pressens informanter blir avslørt. Det kan skje på mange måter. Heldigvis hører det med til unntakene at det er mediene selv som bidrar til at kildenes identitet blir kjent. Uansett er det svært alvorlig når det skjer, ikke minst for den enkelte som kan bli sittende igjen med det juridiske ansvaret for lekkasjen.

Denne uka er en politimann på Østlandet dømt til 90 dagers fengsel for å ha brutt taushetsplikten. Han er også for all framtid fratatt retten til å ha en stilling i politiet.

Politimannen brøt sin taushetsplikt. Men var virkelig forseelsen av en slik karakter at mannen skal støtes ut i det ytterste mørke for evig tid? Dommen fra Øvre Romerike tingrett er så streng at den vil spre frykt både i politiet og andre miljøer og medføre at mulige kilder vil bli mer varsomme med å gi informasjon om viktige forhold.

Det er alt annet enn bra i en tid da åpenhet og ytringsfrihet er under press fra mange hold. Denne dommen kan bidra til å øke avstanden mellom politiet og pressen. Det er det motsatte av hva vi trenger; større kontakt og mer åpenhet.

Artikkeltags