Moderne språkdrakt

Artikkelen er over 6 år gammel

Grunnloven blir endelig mulig å forstå for folk flest.

DEL

Grunnloven får ny språkdrakt til jubileumsfeiringen 17. mai. I går vedtok Stortinget en språklig fornyelse av eidsvollsmennenes verk, i tillegg til en egen versjon på nynorsk. Nynorskvarianten ble vedtatt med 168 mot 1 stemme og bokmålsversjonen med 165 mot 4 stemmer. Stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) fra Akershus er grunnlovskonservativ og stemte mot majoriteten, men det hjalp altså ikke, selv om grunnlovsendringer må vedtas med hele to tredels flertall.

Den inntil nå gjeldende Grunnloven er ført i en språkform fra 1903 og skiller seg ikke mye fra den opprinnelige teksten fra 1814. Alle nye endringer i Grunnloven er også blitt oversatt tilbake til 1903-drakt, og selv om Grunnloven neppe kommer til å bli noen folkelesning, ville det hatt liten hensikt å holde fast på et språk som de færreste forstår. Selv mange av våre folkevalgte på Stortinget har hatt problemer med paragrafene. Men det var ingen selvfølge at folket skulle få en framtidsrettet jubileumsgave i form av en mer moderne grunnlov. Språkprofessor Finn-Erik Vinje fikk oppdraget med å utarbeide et bokmålsutkast, og han foretrakk et uten hardhendt omskrivning. Det ble vraket av det rødgrønne flertallet i det forrige Stortinget som ba et utvalg under ledelse av jusprofessor Hans Petter Graver om å utarbeide to nye grunnlovstekster «i tidsmessig skriftspråk»; en versjon på bokmål og en på nynorsk.

Høyresiden har tviholdt på Vinjes tekst og venstrepartiene vice versa, og selv om ikke kompromisset tar skrittet fullt ut og gir folket en helt moderne språkdrakt, er det bra at Stortinget har klart å lande; Vinjes bokmål og Gravers nynorsk. Det positive sett med nynorskøyne er at denne versjonen er den mest tilgjengelige for folk flest fordi den er så tidsmessig. Vi kan godt unne Mållaget denne oppturen.

Artikkeltags