Matjorda er uerstattelig

Artikkelen er over 5 år gammel

Det er krevende å være både pressområde og kornkammer.

DEL

Skedsmo-bonde Hallvard Olai Berg mener jordforvaltningen er katastrofalt dårlig. Han mener matjorda er for viktig til å bli håndtert av den enkelte kommune og synes den burde vært forvaltet av sentrale myndigheter på linje med andre naturressurser som olje og vannkraft. I årevis har han fra utsikten fra Berg gård mot Kjeller sett veksten gnage seg nærmere og nærmere inn mot jordene sine. Til tross for at politikerne sier at matjorda skal skånes, forsvinner hundrevis av mål hvert år. Spesielt «inneklemte arealer» er utsatt, og Berg har et godt poeng når han i et leserbrev i RB påpeker at alle jordstykker i Norge er avgrenset på et eller annet vis; enten det er av bekker, vann, skog, eiendomsgrenser, bebyggelse eller veier.

Jordvern handler om selvforsyning av trygg og kortreist mat og om landets matvareberedskap for kommende generasjoner. Myndighetene har en målsetting om å øke matproduksjonen, og det er lettest på den beste jorda. Den finnes nettopp i vårt område. Vårt fylkes gode jordsmonn kan faktisk brødfø én million mennesker. Den fruktbare jorda her er unik i norsk målestokk og kan ikke erstattes av tilsvarende dyrkbar mark andre steder i landet. Utfordringen er at vårt vekstområde skal være både byggegrunn og spiskammers.

Folketallet i vår region nærmer seg 280.000 og om få tiår kan det bo så mange som 400.000 mennesker her. Veksten på Romerike vil og må fortsette, men den må skje innenfor strengt definerte og fornuftige rammer. Et jorde her og en åkerlapp der betyr kanskje ikke så mye isolert sett, og for mange bønder er slike nedarvede landområder, særlig til næringsformål langs E6, blitt en gullgruve. Men i sum forsvinner altfor mye produktiv mark. Hvis «inneklemte» jorder skal bygges ned, må det i det minste stilles strenge krav om opparbeidelse av tilsvarende ny jord et annet sted i nærheten.

Jordvern handler om fellesskapets interesser lenge etter at dagens beslutningstakere er borte. Kortreist mat vil være helt avgjørende i en beredskapssituasjon. Det er både risikabelt og umoralsk å satse på at et av verdens rikeste land i framtida fritt skal kunne forsyne seg av verdens krympende matfat nesten uten å bidra med noe selv.

Artikkeltags