Myggen har kommet til Romerike. Fra den ene dagen til den andre var det brått ikke mulig å nyte sommerkveldene utendørs. Sjansene for å bli «spist opp» av aggressive blodsugere er store. I år har klekkeforholdene vært gode. Den såkalte flommyggen klekkes i små dammer som blir igjen når vannet trekker seg tilbake. Ifølge insektforsker Reidar Mehl takler denne typen både sol og vind bedre enn vanlig stikkmygg.

Vannveier som Glomma, Vorma, Nitelva, Leira og våtmarksområdet Øyeren, Haldenvassdraget og Hurdalssjøen gjør vårt distrikt til et yndet klekkested for flommyggen. Plagen varierer fra år til år avhengig av nedbør, snøsmelting og klima. Store myggproblemer oppleves sjenerende både for innbyggerne og for dem som oppsøker friluftslivet. Enkelte steder kan beboerne oppleve redusert livskvalitet fordi de ikke fritt kan bevege seg utendørs om sommeren. Da går myggplagen på helsa løs også her hjemme. På verdensbasis dreier kampen mot myggen seg først og fremst om å redde liv. Hvert eneste år forårsaker malaria sykdom hos opptil en halv milliard mennesker. Av disse dør mellom 1,5 og 2,7 millioner. Massemorderen malaria spres med en parasitt som bæres av mygg. Effektive myggbekjempelsesprogrammer i en lang rekke u-land har virket, men parasitten har utviklet motstandskraft mot medisiner, og myggen er blitt resistent mot insektmidler. Kampen mot malaria, gul feber og andre sykdommer som spres med insekter, er viktig for å redusere barnedødeligheten i den tredje verden.

I et slikt perspektiv fortoner myggproblemene her hjemme seg som små, selv om de oppleves høyst reelle for dem som rammes. På Romerike må nok myggutsatte venne seg til å være nederst i næringskjeden en periode. Det er lite vi kan gjøre annet enn å kle på oss og bruke myggmidler og -maskiner.