Like årvisst som badetemperaturen stiger og drukningsulykkene begynner å melde seg, kommer diskusjonen om den dårlige kvaliteten på norsk svømmeundervisning. En ny rapport utført for Utdanningsdirektoratet viser at svømmeferdighetene til norske tiåringer fremdeles er på bunnivå i Norden. Bare halvparten av dem kan svømme 200 meter, en lengde som er definisjonen på svømmekyndighet. Det er foruroligende. Til sammenligning er nær ni av ti svenske barn sikre svømmere.

Kompetansemålet for svømmeopplæringen sier at etter fjerde trinn, skal den enkelte elev «være trygg i vannet og svømmedyktig og ferdes ved og på vann og gjøre greie for farene». Det står heller ikke på ungenes vilje til å lære seg å svømme. Men skolenes undervisning er ofte ikke tilstrekkelig, og svømmeklubbene må trå til. Problemet er bassengkapasiteten, og det er umulig å møte etterspørselen fullt ut. Den forrige regjeringen la mye prestisje i økte bevilgninger til Kommune-Norge og velfylte bassenger, men de ble nesten like ofte som før salderingspost på trange kommunebudsjetter. Altfor ofte blir derfor fagre løfter om god opplæring bare et minimumstilbud. Behovet for flere skikkelige svømmehaller på Romerike er stort, og dessverre er det ikke mye drahjelp å få av spillemidlene heller. Romerike taper på anleggsfronten i forhold til andre deler av Akershus, og rehabilitering av bassenget på Vesong skole i Ullensaker er det eneste som er inne. Her utredes det for øvrig også et nytt badeanlegg øst for Jessheim.

Kystnasjonen Norge har dessverre nedslående drukningsstatistikker. Selv i mindre og grunne vann har barn og unge omkommet fordi de er ute av stand til å holde seg flytende og ta seg til land. Vilje til å satse, dyktige lærere og engasjerte instruktører er viktig for å lykkes med å bedre svømmeferdighetene og motarbeide drukningsulykker. Men det er manglende fasiliteter som er det største problemet. Det trengs et målrettet økonomisk opplegg for bygging, drift og vedlikehold av badeanlegg i Kommune-Norge. Pengene må komme fra sentralt hold og er regjeringens ansvar. Vi trenger ikke mer kunnskap om norske barns dårlige svømmeferdigheter. Nå kreves det handling og konkrete – livreddende – tiltak.