Korset Gud glemte

Artikkelen er over 11 år gammel

Det beste med Skedsmokorset er forbedringspotensialet.

DEL

SIGNERT

Lars M. J. Hansen, politisk redaktør i Romerikes Blad

Mer enn en tredel av Skedsmos snart 45.000 innbyggere sokner til Skedsmokorset. Vi snakker om et folketall tilsvarende en norsk småby, men Korset kan ikke engang kalle seg et skikkelig tettsted.

Lite har skjedd her siden RBs byggeskikkekspert Morten Krogstad for snart fire år siden saumfarte stedet på jakt etter attraksjoner.

Han ga Skedsmokorset en poengsum som kan skrives med bil i rundkjøringa.

I morgen arrangerer Skedsmo Senterparti seminar på Samfunnshuset om frivillighet og stedsutvikling på Korset. Kommunalminister Åslaug Haga kommer for å snakke om frivillighetsarbeid i et folkehelseperspektiv.

Lederen av Skedsmokorset Kulturforum, Eivind Klemp, og steds- og byutviklingsekspert John Bjørn Koksvik fra Riksantikvaren tar for seg stedets muligheter og utfordringer.

Initiativet er prisverdig. Senterpartiet har åpenbart sett potensialet i den territorielle konfliktlinja som eksisterer i kommunen, selv om den er liten i utstrekning. I rådhuset er det Lillestrøm for alle penga. Det er i alle fall oppfatningen utenfor byen. Shoppingmaskinen Strømmen er selvgående, mens bomaskinene på Skedsmokorset og Skjetten er overlatt til seg selv. For ikke å snakke om Leirsund som lokalpolitikerne i Skedsmo åpenbart mener må tilhøre Sørum – bortsett når eiendomsskatten skal inndrives.

Skal de andre tettstedene i Skedsmo få skikkelig oppmerksomhet fra våre folkevalgte, rent ut over idrettsanlegg for ungene, trengs det innbyggerinitiativ og ildsjeler. Det finnes på Skedsmokorset. Antallet frivillige organisasjoner er imponerende.

Korset er et typisk spredtsted, der det er en fordel å kjøre bil for å komme rundt. Forretningene langs Trondheimsveien ligger i én ende, Skedsmosenteret med samfunnshus og kjøpesenter i den andre. Trafikken på riksvei 120 gjennom Skedsmokorset – ikke minst i rushtiden – er et stort hinder for å utvikle et attraktivt tettsted. Køene utgjør et miljøproblem.

På Skedsmokorset bør all utvikling og vekst ta hensyn til Husebyjordet, området som rommer en viktig møteplass, Huseby gård. Kommunens bygdemuseum er et kulturhistorisk ankerfeste som er med på å gi innbyggerne identitet og trivsel.

Huseby gård er kanskje det eneste unike Skedsmokorset kan rutte med i asfaltjungelen. Gården trenger armslag, og må ikke bygges inn. Kampen om Husebyjordet har vært hard gjennom revideringen av flere kommuneplaner. Innbyggerne har så langt klart å holde utbyggerne unna åkeren. Men skal man klare å utvikle Korset til et tettsted, for eksempel med miljøgate langs Trondheimsveien med noen flere butikk- og servicefunksjoner, må det trolig inngås enkelte kompromisser.

De færreste av oss går rundt og tenker på hva slags bygde omgivelser som omgir oss i hverdagen. Men vakre, positive nærmiljøer har mye å si for vår trivsel og velvære.

Interessen for byggeskikk og arkitektur – hvordan vi kan utforme trivelige tettsteder – fikk jeg for 16 år siden da jeg trålet Romerike på kryss og tvers sammen med nevnte byggeskikkekspert. Avisa skulle kåre Romerikes vakreste tettsted, og valget falt på Midtbygda i Nannestad. 10 år etter gjentok vi bedriften med Rotnes i Nittedal på topp. Begge ganger vurderte vi 17 av distriktets tettsteder. Skedsmokorset havnet i skyggen av Lillestrøm og Strømmen.

Korset fikk derfor passet sitt påskrevet i en egen vurdering i 2003: "Det beste med Skedsmokorset er forbedringspotensialet", sa Morten Krogstad.

Det er tilfellet også i dag. Innbyggerne på Korset ivrer for endring, men trenger – og fortjener – drahjelp fra kommunen.

Artikkeltags