Grundig høydedebatt

Artikkelen er over 6 år gammel

En attraktiv by trenger menneskevennlig arkitektur.

DEL

Utbygger-arkitektenes tegnebord har gått varme etter at Skedsmo-politikerne signaliserte at framtida i sentrumsområder som Lillestrøm og Strømmen står på høykant. I kommuneplanen som er til behandling, er den nye normen 4–6 etasjer, men dersom nye bygg oppfyller ulike miljøkrav, estetikk og så videre, skal de få stå på tærne. I området Lillestrøm Øst langs jernbanen er det lansert en «skyskraper» på 14 etasjer, og nylig slo eierne av Meierikvartalet til med hele 19 etasjer, over dobbelt så høyt som kirketårnet.

Vi har lenge ment at det er et fint prinsipp i en småby at ingen skal få strekke seg nærmere himmelen enn kirken. Også rådhustårnet i Lillestrøm er rundt ni etasjer høyt. Begge bygninger er signalbygg fordi de signaliserer guddommelig- og offentlig makt. Vi innser imidlertid at dette prinsippet står for fall. Det såkalte LSK-triangelet, Lillestrøm-Strømmen-Kjeller, skal ta seg av mye av den forventede befolkningsveksten på Østlandet. For å få til en bærekraftig vekst, må vi fortette nær kollektivknutepunkter. Det går det an å enes om. Men hvor høyt? Og: Hvor? Det er ikke slik at hensynet til at vi må krype tettere sammen trumfer alle andre argumenter, som at høyhus skaper lokalklimatiske problemer; skygge på naboen, mørke gater og vindkorridorer.

Høyt, hvis luftig er et godt prinsipp. De som gir fra seg arealer til fellesskapet på gateplan, får plusse på i høyden. Men hvor attraktive blir uteområdene i skyggen av en 60 meter høy blokk? Politikerne må i slike tilfeller stille særdeles kresne krav til kvalitet. Givende og menneskevennlig arkitektur trengs for å skape en by det er attraktivt å bo, jobbe og shoppe i. Aller viktigst er at det blir et omfattende ordskifte om framtidas byer og tettsteder på Romerike. Det gjelder ikke minst når det planlegges framtidsbyer kloss opptil etablerte villaområder. En bred og inkluderende debatt er helt nødvendig før man tar avgjørelser om grensesprengende bygninger som skal prege stedene våre de neste 100 årene.

Artikkeltags