Romerikes Blads artikkelserie om vold i nære relasjoner har i en snau måned vist at vi står overfor et alvorlig samfunnsproblem. Tallene er usikre, men anslagsvis blir mer enn 75.000 mennesker hvert eneste år utsatt for fysisk eller psykisk mishandling i Norge – i sitt eget tilsynelatende trygge hjem, av dem som står dem aller nærmest. Våre mange reportasjer har belyst ondet fra nær sagt alle kanter og viser hvor omfattende, nærmest totalt, ofrene rammes. Å leve i familier preget av vold har en invalidiserende virkning. Selv hos barn som «bare» er vitner til mishandling, oppstår det gjerne store skadevirkninger, også i form av problemer på skolen. Psykolog Hanne Netland Simonsen uttalte det slik i RB sist lørdag: «Det er vanskelig å lære gangetabellen, når man er redd for at mamma skal bli drept.» Hjerteskjærende.

Vold påfører psykisk og fysisk sykdom, smadrer evnen til å stå i tette relasjoner, og det blir svært problematisk å ha tillit til andre mennesker. Voldsutsatte barn ender dessverre ofte som syke voksne. Rusproblemene er gjerne omfattende, og levealderen er kortere enn hos normalbefolkningen. Ekstra trist er det at vold er arvelig. De som har vært utsatt for djevelskapen, har større sjanse for selv å bli brutale. Familievold kan være en ødeleggende gift gjennom generasjoner som hele samfunnet plikter å bekjempe.

Vi håper vårt søkelys gir ofrene mot og fører til større åpenhet, slik at flere går til anmeldelse. Mørketallene er store, og mange lider i det stille. Familievold innenfor hjemmets fire vegger er tabubelagt, og de færreste sakene når fram til politiet. Vi har alle en kontinuerlig plikt til å ta oppgjør med alle typer vold for å bryte den onde sirkelen. Krisesenteret på Romerike gjør en formidabel innsats for å hjelpe kvinner og barn, men dessverre er det oftest ofrene som blir isolert framfor gjerningsmannen. Vi oppfordrer derfor alle leserne til å gjøre hverdagen lettere for de rammede ved å gi 25 kroner til vår sms-kampanje (rbvoldsfritt til 2005). Pengene skal sørge for at ungene på det nye krisesenteret som snart er klart for innflytting, får lekeapparater som det ikke finnes øremerkede midler for. Vårt sterke ønske er at ungene gjennom lek og fysisk aktivitet skal hjelpes til å finne tilbake til tryggheten. Mindre traumatiserte barn vil også bidra til å gi mamma nye krefter.