En stor urett er i ferd med å skje

Artikkelen er over 10 år gammel

Det er fortsatt mulig for myndighetene å ta til vettet

DEL

Vietnamesiske Thien Thi Vo har bodd i Norge i nærmere 10 år. Hun har fast jobb og familie her. Den 20. januar fødte hun sitt tredje barn i Norge, en datter. Fra før har hun en halvannet år gammel sønn med ektemannen Ha Minh Huy. Hennes førstefødte ligger begravet på kirkegården ved Nittedal kirke.

I årevis har den godt integrerte kvinnen kjempet en kamp for å få bli landet. Myndighetene vil kaste henne ut fordi hun angivelig ikke oppfyller kravene. Thien Thi Vo ble nemlig skilt fra sin norskvietnamesiske mann etter at de hadde bodd to år og åtte måneder i Norge. Det var mannen som krevde skilsmisse. Grensen for å få varig oppholdstillatelse er tre år.

Hadde hun klart å holde på ektemannen fattige fire måneder lenger, hadde hun sluppet sin langvarige kamp for å få bli. Hun har nå en utkastelsesbegjæring hengende over seg.

Vi har i utgangspunktet forståelse for at regelverket må følges. Det handler om likhet for loven. Men de samme reglene tillater også utlendingsmyndighetene å fravike treårsregelen dersom «sterke menneskelige hensyn» eller «særlig tilknytning til riket» tilsier det. At verken Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) er kommet til at slike hensyn kan tas overfor den 32 år gamle kvinnen, er uforståelig.

Viktigheten av å ha en grav å gå til understrekes av både pårørende og fagfolk. Men Nittedal-kvinnens behov for å pleie minnet om datteren som døde bare noen få uker gammel, neglisjeres totalt.

Når utlendingsmyndighetene i dette tilfellet velger å overse unntaksbestemmelsene, begår de et overgrep mot Thien Thi Vo. Men det er ennå ikke for seint å snu og ta til vettet. Utlendingsmyndighetene må snarest omgjøre den urett som er i ferd med å skje. Thien Thi Vo hører hjemme i Norge.

Artikkeltags