Avgjørende med åpenhet

Artikkelen er over 5 år gammel

Det er sterkt av moren å fortelle sin historie for å hjelpe andre.

DEL

Det gjør vondt å lese Katrine Olsen Gillerdalens beretning om sønnen Odin Olsen Andersgård. Han begikk selvmord bare 13 år gammel. Tilbake sitter en sønderknust familie uten svar på det store spørsmålet: Hvorfor?

Når mediene skriver om selvmord, gjøres det etter grundige vurderinger. Ved omtale av selvdrap må alltid smitteeffekten vurderes. Massiv dekning kan føre til såkalt imiterende atferd, særlig blant unge og psykisk syke. For rundt ti år siden het det i pressens eget etiske regelverk, Vær Varsom Plakaten, at selvdrap – og forsøk på det – som hovedregel ikke skulle omtales. Nå er ordlyden «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk». Bakgrunnen for justeringen var ønsket om større åpenhet rundt et tabubelagt tema. Årlig tar 500–600 nordmenn sitt eget liv. Antallet selvmordsforsøk kan ganges med 10–15. Det ville ha vært en unnlatelsessynd om mediene hadde tiet i hjel dette omfattende samfunnsproblemet.

Pressens tidligere praksis bidro til en mørklegging som førte til at de som ble igjen, ble sittende igjen helt alene med sorgen og skyldfølelsen. Fagfolk med stor kunnskap om selvmord mener nå at medieomtale som er presis, skånsom og som gir informasjon om mulighetene for å få hjelp, faktisk kan forebygge selvmord i befolkningen.

Årsaken til at et menneske tar sitt eget liv er mange og sammensatte. Moren tror selvmordet til Odin må ha vært en desperat og lite gjennomtenkt øyeblikkshandling fra et barn som ikke kunne skue konsekvensene. Hun peker imidlertid på at sønnen hadde en vanskelig skolehverdag. Odin hadde lese- og skrivevansker og ble mye mobbet av medelever i Oslo, men fikk det bedre etter at familien flyttet til Aurskog i 2012.

Katrine Olsen Gillerdalens åpenhet om tragedien er et svært viktig bidrag både i kampen mot selvmord og det samfunnsondet mobbing utgjør. Norge opererer med nulltoleranse, men hver eneste dag blir tusenvis av barn utsatt for invalidiserende psykisk og fysisk tortur. Mange unge lider i det stille. Mobbing – enten det er i den fysiske eller digitale skolegården – er noe av det mest destruktive et menneske kan bli utsatt for. Plagingen kan ødelegge hele familiers hverdag og den enkeltes liv. Konsekvensene kan bli fatale. Odins mamma peker på at mobberne altfor ofte får gå fri. Det har hun rett i. Foreldre må stå opp mot ondskapen og ta langt større ansvar dersom de vet at deres sønn eller datter plager andre. Skolene må også snu praksisen der plageåndene får fortsette i sitt vante miljø, mens offeret altfor ofte må ta belastningen med å skifte skole for å få fred.

Artikkeltags