Avgjørende med åpenhet

Artikkelen er over 6 år gammel

Det finnes fortsatt tabuer rundt psykisk helse.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Rælingen-ordfører Øivind Sand har valgt å være åpen om sine egne psykiske problemer. På en temakveld om mental helse forrige uke, fortalte han om mørke dager tidligere i livet. Hans budskap er at det er bedre å innrømme at man har problemer, enn å benekte det. En slik erkjennelse er en enorm lettelse og betyr at man blir i stand til å motta profesjonell hjelp.

Sand sier at motivet hans for å «stå fram» om den tunge tiden for 20 år siden, er å bidra til større åpenhet og toleranse om sykdommer som fremdeles forbindes med tabu. Ap-ordføreren høster velfortjent honnør fra kolleger og fagfolk for sitt bidrag til å avstigmatisere psykiske lidelser.

Den anerkjente psykiateren Leif Roar Falkum understreker viktigheten av åpenhet, både i samfunnet og hos den enkelte. Det verste man kan gjøre, er å late som om man ikke har et problem.

20–25 prosent av befolkningen har til enhver tid psykiske plager. De kan være forbigående eller av langvarig karakter, men i løpet av livet vil en tredel av oss ha behov for psykiatrisk hjelp. Å bryte ned tabuene, gjør terskelen lavere for å oppsøke hjelpeapparatet.

Mye positivt har skjedd rundt psykiske lidelser de siste tiårene. Å møte den mørke veggen er ikke lenger forbundet med skam. Heldigvis. Dårlig mental helse er blitt akseptert på linje med somatiske lidelser, og vi snakker om angst og depresjoner som en folkesykdom.

Men psykiske plager er ikke akseptert i alle miljøer. Noen ser fortsatt på psyke mennesker som svake eller personer som ikke er i stand til å «ta seg sammen». I arbeidslivet er det fremdeles gammeldagse bedriftseiere- og ledere som kvier seg for å ansatte medarbeidere som har «sorte hull» på CV-en. Også i enkelte innvandrermiljøer er det altfor lite åpenhet om sykdommer som sitter på innsiden av hodet. Kampen for større aksept for at psykiske lidelser er reelle problemer som kan invalidisere enkeltmennesker, må føres kontinuerlig. Mulighetene for fullt gjennomslag øker når kjente mennesker som Øivind Sand – eller Kjell Magne Bondevik i sin tid – tar belastningen det dessverre fremdeles er, med å fortelle åpent om sine egne vonde nedturer.

Artikkeltags