Gå til sidens hovedinnhold

Anestesi og estetikk

Artikkelen er over 11 år gammel

Vel så viktig er det å koble sansene til – estesi

SIGNERT

Anne Ekornholmen

redaksjonssjef

Jeg er sikker på at musikk kan gjøre deg til et bedre menneske.

Det hadde vært fint om du kunne få en cd vedlagt denne spalten i dag. Da kunne du spilt nå, mens du leser, det jeg spilte da jeg skrev. Så kunne vi opplevd det samme – nesten sammen. Men fullt så interaktiv er ikke papiravisa, dessverre.

Alternativet er at du gjør en øvelse, som et forsøk, før du leser videre. Legg ned avisa, gå og finn en bra cd eller tast fram favorittlåta på Ipod-en, skru på full guffe – høyt volum må til - og så kan du lese videre.

Det kan være "You raise me up", det kan være "Leende gulbruna ögon" eller "Working on a dream", kanskje "With or without you", "Ray of light" eller "Who made who", for alt jeg veit. Det kan være "Nøtteknekkersuiten" eller, som i mitt tilfelle akkurat nå, Ennio Morricones filmmusikk til "Cinema Paradiso".

Den er selvfølgelig – som filmmusikk gjerne er – svulstig, overdådig, beskrivende, pompøs og gåsehudvakker. Og jeg er overbevist om at musikk gjør noe med deg, psykisk og fysisk. Jeg tror absolutt ikke at man blir hard eller ond av å høre rå, tøff musikk. Tvert imot fungerer det veldig effektivt for å "blåse ut" aggresjon.

Men jeg tviler heller ikke et sekund på at man blir mjuk av å høre mjuk musikk.

I antikken var musikk og matematikk blant de kunster man måtte kunne beherske, og man mente musikken nærmest kunne ha magisk helbredende effekt. At musikk og medisin er knyttet til hverandre, er altså et eldgammelt faktum.

Det var også på bakgrunn av antikkens tankegang at musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold i 1989 lanserte begrepet det musiske menneske.

Zeus hadde satt sammen verden, men tilværelsen manglet en stemme som i ord og toner kunne utrope all den herlighet som åpenbarte seg i verden. Derfor ga Zeus liv til de guddommelige muser, og den musiske dimensjonen dreier seg om hele det menneskelige sanseapparatet og evnen til emosjonelle uttrykk og inntrykk.

Bjørkvold beskriver det musiske menneske som økologisk helhetstenkning, det handler om sinnets og kroppens samlede helse.

– Det handler om de skjønne kunsters evne til å berøre mennesket, sier han, og viser til at i det klassiske Hellas lå sykehus og teater vegg i vegg.

Jeg har venner som jobber med anestesi på sykehus. An-estesi trengs, det er livsnødvendig å kunne koble fra sanseapparatet, å bedøve mennesker medisinsk. Det påpeker også musikkprofessor Bjørkvold. Men vel så viktig er det at vi kobler sansene til – estesi. Estetikk er altså like livsnødvendig for oss.

Medisinsk veit vi at estetiske opplevelser er en måte å håndtere stress på i stedet for piller – hvor mange snakker ikke om verdien av å oppleve en flott solnedgang – og det er dokumentert at musikk har positiv effekt på angst og smerte.

Se en gripende film, opplev en fantastisk konsert, les ei bok som berører deg, et dikt du kjenner helt inn i margen, et maleri du blir stående og beundre, et musikkstykke du ikke glemmer.

Estetiske opplevelser åpner følelsesregisteret og skjerper sanseapparatet, vi observerer mer og bedre, blir mer mottakelige for både egne og andres følelser. Jon-Roar Bjørkvold mener at hvis vi klarer å bruke denne følsomheten i menneskelige relasjoner, så kan musikk gjøre oss til bedre menneskekjennere.

Skal vi komme oss ut av bedøvelsen?