To sprøytestikk skal spare smågrisens edlere deler

    Grisebonde Harald Bøhnsdalen (Skedsmo) viste landbruksminister Sylvi Listhaug hvordan kriser kastreres med et sprøytestikk...

    Artikkelen er over 4 år gammel

    LILLESTRØM: To sprøytestikk skal spare smågrisens edlere deler mot kirurgisk inngrep. Slik styrkes dyrevelferden og kjøttvekta på slaktegrisen økes.

    DEL

    I går stoppet mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) opp hos grisebonde Harald Bøhnsdalen på Leirsund for å se den nye og enklere måten å hindre rånelukt og -smak i svinekjøttet.

    Presset har vært stort for å få slutt på kirurgisk kastrering av smågris.

    Både Dyrevernalliansen og Veterinærforeningen har ønsket å stanse praksisen med å skjære bort smågrisens testikler. De har ment at det strider mot norsk lov å amputere kroppsdeler på friske dyr. Og at inngrepet er smertefullt selv om det gjøres med lokalbedøvelse.

    – Godt alternativ

    Sylvi Listhaug mener vaksinasjon kan være et godt alternativ til kirurgisk inngrep, men hun vil i første omgang ikke forby det.

    – Det jobbes nå med å finne et godt alternativ til kirurgisk kastrering. Vi har som mål å øke vaksineringen fra én prosent til 10 prosent dette året. Hvis erfaringene er gode må vi sette oss nye og høyere mål. Vi må prøve ut den nye metoden før vi vurderer eventuell forbud. Målet er å gå bort fra kirurgisk kastrering, sier hun.

    – Tror du forbrukerne vil spise mer svinekjøtt hvis den omstridte kastreringen blir borte?

    – Mange forbrukere er opptatt av dyrevelferd. Jeg tror den nye metoden for å fjerne rånesmak og -lukt fra svinekjøttet vil bli godt mottatt av forbrukerne. Vaksinering er et tiltak for å bedre dyrevelferden. Vaksinering er en bedre metode ennå skjære i dyret, sier hun.

    700 råner

    Grisebonde Harald Bøhnsdalen har 700 råner (hanngris) i alle aldre og størrelser. I tillegg 145 mordyr.

    – Vi har en trygg og god metode i dag, men er på utkikk etter nye og bedre metoder. Dette er helt nytt og det blir derfor spennende å se hvilke vei det bærer, sier han og legger til:

    – Vi vet ennå ikke hvilke metode som er best.

    Katrater og råner

    I bondeverden blir smågris som kastreres kastrater, mens gris som får vaksine forblir råner. Helt framt til andre gangs vaksinasjonssprøyte oppfører grisen seg som råne, rir andre råner og småsloss. Rånene vokser fortere enn kastrater, men det kan synes som om rånene etter andre gangs vaksinering får noe mindre appetitt og vokser mindre.

    – Vaksinen koster noe mer enn kirurgisk inngrep. Men det kan hende vi kan ta det igjen i økt slaktevekt på grisen, sier bonde Harald Bøhnsdalen.
    Vaksinen som bruker heter Improvac og injiseres i grisens hals. På to timer er rundt 100 griser vaksinert.


    FAKTA

    • Det er rundt 800.000 smågris i landet.
    • Grisen lever i 22–23 uker og får to vaksiner, én 7–9 uker og én 3 uker før slakting.
    • Dette er fordeler: Gevinst for dyrevelferd, økt produktivitet og bedre produksjonsøkonomi
    • Dette er ulempene: Økt risiko for smak i kjøttet, mer råneadferd i bingen, infeksjon etter sprøytestikk

    Artikkeltags